2 Peter 2
1 But there were false prophets also among the people, even as there shall be false teachers among you, who will secretly bring in damnable heresies, even denying the Lord that bought them, and bring upon themselves swift destruction.
Men det stod og falske profetar fram hjå folket, liksom det og hjå dykk skal koma falske lærarar, som skal lura inn ranglæror som fører til fortaping, med di dei jamvel neittar den Herre som kjøpte deim, og fører yver seg sjølve ei brå fortaping.
2 And many shall follow their pernicious ways; by reason of whom the way of truth shall be evil spoken of.
Og mange skal fylgja deim i deira used, og for deira skuld skal sanningsvegen verta spotta,
3 And through covetousness they shall with deceptive words exploit you: whose judgment now of a long time lingereth not, and their destruction slumbereth not.
og av havesykja skal dei med uppdikta ord nytta dykk ut til vinning. Men domen er frå gamall tid ikkje yrkjelaus mot deim, og deira fortaping søv ikkje.
4 For if God spared not the angels that sinned, but cast them down to hell, and delivered them into chains of darkness, to be reserved to judgment; (Tartaroō g5020)
For so visst som Gud ikkje sparde englar då dei synda, men støytte deim ned i avgrunnen og gav deim yver til myrke holor i varetekt til dom, (Tartaroō g5020)
5 And spared not the old world, but saved Noah the eighth person, a preacher of righteousness, bringing the flood upon the world of the ungodly;
og ikkje sparde den gamle verdi, men heldt uppe rettferds-forkynnaren Noah sjølv-åttande, då han førde storflodi yver ei verd av ugudlege,
6 And turning the cities of Sodom and Gomorrah into ashes condemned them with an overthrow, making them an example to those that afterwards should live ungodly lives;
og lagde byarne Sodoma og Gomorra i oska og fordømde deim til undergang og dermed sette deim til fyredøme på dei ugudlege i framtidi,
7 And delivered just Lot, grieved with the immoral behaviour of the wicked:
og fria ut den rettferdige Lot, som leid under den skamlause åtferdi av dei ugudlege
8 ( For that righteous man dwelling among them, in seeing and hearing, tormented his righteous soul from day to day with their unlawful deeds; )
- for den rettferdige som budde imillom deim, leid dagstødt pinsla i si rettferdige sjæl ved dei lovlause gjerningar som han såg og høyrde -
9 The Lord knoweth how to deliver the godly out of temptations, and to reserve the unjust to the day of judgment to be punished:
so veit Herren å fria dei gudlege ut or freisting, men halda dei urettferdige i varetekt med refsing til domedag,
10 But chiefly them that walk after the flesh in the lust of uncleanness, and despise government. Presumptuous are they, selfwilled, they are not afraid to speak evil of dignities.
mest deim som fer etter kjøtet i urein lyst og vanvyrder herredøme. Dei sjølvgode vågehalsar! Dei skjelv ikkje ved å spotta høge magter,
11 Though angels, who are greater in power and might, bring not a railing accusation against them before the Lord.
medan då englar, som er større i styrke og magt, ikkje ber fram for Herren nokon spottande dom imot deim.
12 But these, as natural brute beasts, made to be taken and destroyed, speak evil of the things that they understand not; and shall utterly perish in their own corruption;
Men desse, liksom vitlause dyr, av naturi fødde til fanging og undergang, dei skal, av di dei spottar det dei ikkje kjenner, gagna under ved si eigi uferd
13 And shall receive the reward of unrighteousness, as they that count it pleasure to riot in the day time. Spots they are and blemishes, sporting themselves with their own deceivings while they feast with you;
og få urettferds løn. Dei set si lyst i å bruka dagen til kjæla; dei utskjemmor og skamflekkjer; dei kræser seg ved sitt svik når dei held gilde med dykk.
14 Having eyes full of adultery, and that cannot cease from sin; beguiling unstable souls: they have an heart exercised with covetous practices; cursed children:
Augo hev dei som er fyllte av skjøkja og umetteleg i synd; dei forlokkar ustøde sjæler; dei hev eit hjarta som er upptamt i havesykja, dei forbanningsborn!
15 Who have forsaken the right way, and gone astray, following the way of Balaam the son of Beor, who loved the wages of unrighteousness;
Dei hev vike av frå den beine vegen og fare vilt, med di dei hev fylgt Bileam Beorssons veg, han som elska urettferds løn
16 But was rebuked for his iniquity: the dumb donkey speaking with man’s voice forbad the madness of the prophet.
og fekk refsing for sitt eige brot: eit umælande klyvdyr tala med mannemæle til honom og hindra profeten i hans uvitingskap.
17 These are wells without water, clouds that are carried with a tempest; to whom the mist of darkness is reserved for ever. (questioned)
Desse er vatslause kjeldor, skodda som vert drivi av stormvind; til deim er kolmyrket ferdigt. (questioned)
18 For when they speak great swelling words of vanity, they allure through the lusts of the flesh, through much wantonness, those that are just escaping from them who live in error.
For med di dei talar skrøytande, tome ord, forlokkar dei i kjøtslyster ved ukjurskap deim som nett hev flytt ifrå deim som fer i villa,
19 While they promise them liberty, they themselves are the servants of corruption: for by whom a man is overcome, by the same is he brought into bondage.
med di dei lovar deim fridom, dei som sjølve er trælar under tjon; for det som ein ligg under for, det hev han og vorte træl for.
20 For if after they have escaped the pollutions of the world through the knowledge of the Lord and Saviour Jesus Christ, they are again entangled in them, and overcome, the latter end is worse with them than the beginning.
For um dei hev flytt ifrå ureinskapen i verdi med di dei hev lært å kjenna vår Herre og frelsar Jesus Kristus, og so atter vert innfløkte i henne og ligg under, då hev det siste vorte verre med deim enn det fyrste.
21 For it had been better for them not to have known the way of righteousness, than, after they have known it, to turn from the holy commandment delivered to them.
For det var betre for deim at dei ikkje hadde kjent rettferds veg, enn at dei kjende honom og so vende seg burt att frå det heilage bodet som var yvergjeve deim.
22 But it hath happened to them according to the true proverb, The dog is turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
Det hev gjenge deim etter det sanne ordtøket: «Ein hund vendar atter til si eigi spya, » og: «Ei lauga su velter seg i søyla.»
