< Psalms 95 >

1 Oh come, let us sing to Yahweh; let us sing joyfully to the rock of our salvation.
Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!
2 Let us enter his presence with thanksgiving; let us sing to him with psalms of praise.
Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!
3 For Yahweh is a great God and a great King superior to all gods.
For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,
4 In his hand are the depths of the earth; the heights of the mountains are his.
han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.
5 The sea is his, for he made it, and his hands formed the dry land.
Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.
6 Oh come, let us worship and bow down; let us kneel before Yahweh, our Creator:
Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!
7 For he is our God, and we are the people of his pasture and the sheep of his hand. Today—oh, that you would hear his voice!
For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!
8 “Do not harden your heart, as at Meribah, or as on the day of Massah in the wilderness,
Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,
9 where your forefathers tested me and tried me, though they had seen my deeds.
der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.
10 For forty years I was angry with that generation and said, 'This is a people whose hearts wander astray; they have not known my ways.'
I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»
11 Therefore I vowed in my anger that they would never enter into my resting place.”
So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

< Psalms 95 >