Psalms 88
1 A song, a psalm of the sons of Korah; for the chief musician; set to the Mahalath Leannoth style. A maschil of Heman the Ezrahite. Yahweh, God of my salvation, I cry out day and night before you.
Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
2 Listen to my prayer; pay attention to my cry.
Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)
4 People treat me like those who go down into the pit; I am a man with no strength.
Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
5 I am abandoned among the dead; I am like the dead who lie in the grave, about whom you care no more because they are cut off from your power.
Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
6 You place me in the lowest part of the pit, in the dark and deep places.
Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
7 Your wrath lies heavy on me, and all your waves crash over me. (Selah)
Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
8 Because of you, my acquaintances avoid me. You have made me a shocking sight to them. I am hemmed in and I cannot escape.
Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
9 My eyes grow weary from trouble; All day long I call out to you, Yahweh; I spread out my hands to you.
Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
10 Will you do wonders for the dead? Will those who have died rise and praise you? (Selah)
Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
11 Will your covenant faithfulness be proclaimed in the grave, your loyalty in the place of the dead?
Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
12 Will your wonderful deeds be known in the darkness, or your righteousness in the place of forgetfulness?
Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
13 But I cry to you, Yahweh; in the morning my prayer comes before you.
Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
14 Yahweh, why do you reject me? Why do you hide your face from me?
Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
15 I have always been afflicted and on the verge of death since my youth. I have suffered from your terrors; I am in despair.
Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
16 Your angry actions have passed over me, and your terrifying deeds have annihilated me.
Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
17 They surround me like water all the day long; they have all encircled me.
Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
18 You have removed every friend and acquaintance from me. My only acquaintance is the darkness.
Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
