Psalms 77
1 For the chief musician; after the manner of Jeduthun. A psalm of Asaph. I will call out with my voice to God; I will call with my voice to God, and my God will hear me.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 In the day of my trouble I sought the Lord; at night I stretched my hands out, and they would not become tired. My soul refused to be comforted.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 I thought of God as I groaned; I thought about him as I grew faint. (Selah)
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 You held my eyes open; I was too troubled to speak.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 I thought about the days of old, about times long past.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 During the night I called to mind the song I once sang. I thought carefully and tried to understand what had happened.
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 Will the Lord reject me forever? Will he never again show me favor?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 Was his covenant faithfulness gone forever? Had his promise failed forever?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Had God forgotten to be gracious? Had his anger shut off his compassion? (Selah)
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 I said, “This is my sorrow: the changing of the right hand of the Most High toward us.”
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 But I will call to mind your deeds, Yahweh; I will think about your wonderful deeds of old.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 I will ponder all your deeds and will reflect on them.
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Your way, God, is holy; what god compares to our great God?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 You are the God who does wonders; you have revealed your strength among the peoples.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 You gave your people victory by your great power— the descendants of Jacob and Joseph. (Selah)
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 The waters saw you, God; the waters saw you, and they were afraid; the depths trembled.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 The clouds poured down water; the cloudy skies gave voice; your arrows flew about.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 Your thunderous voice was heard in the wind; the lightning lit up the world; the earth trembled and shook.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 Your path went through the sea and your way through the surging waters, but your footprints were not seen.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 You led your people like a flock by the hand of Moses and Aaron.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
