Psalms 44
1 For the chief musician. A psalm of the sons of Korah. A maschil. We have heard with our ears, God, our fathers have told us what work you did in their days, in the days of old.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 You drove out the nations with your hand, but you planted our people; you afflicted the peoples, but you spread our people out in the land.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For they did not obtain the land for their possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, your arm, and the light of your face, because you were favorable to them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 God, You are my King; command victory for Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 Through you we will push down our adversaries; through your name we will tread them under, those who rise up against us.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I will not trust in my bow, neither will my sword save me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 But you have saved us from our adversaries, and have put to shame those who hate us.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 In God we have made our boast all the day long, and we will give thanks to your name forever. (Selah)
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 But now you have thrown us off and brought us dishonor, and you do not go out with our armies.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 You make us turn back from the adversary; and those who hate us take spoil for themselves.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 You have made us like sheep to be slaughtered and have scattered us among the nations.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 You sell your people for nothing; you have not increased your wealth by doing so.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 You make us a rebuke to our neighbors, scoffed and mocked by those around us.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 You make us an insult among the nations, a shaking of the head among the peoples.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 All the day long my dishonor is before me, and the shame of my face has covered me
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 because of the voice of him who rebukes and insults, because of the enemy and the avenger.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All this has come on us; yet we have not forgotten you or dealt falsely with your covenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 Our heart has not turned back; our steps have not gone from your way.
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 Yet you have severely broken us in the place of jackals and covered us with the shadow of death.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If we have forgotten the name of our God or spread out our hands to a strange god,
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 would not God search this out? For he knows the secrets of the heart.
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 Indeed, for your sake we are being killed all day long; we are considered to be sheep for the slaughter.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Awake, why do you sleep, Lord? Arise, do not throw us off permanently.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Why do you hide your face and forget our affliction and our oppression?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For we have melted away into the dust; our bodies cling to the earth.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Rise up for our help and redeem us for the sake of your covenant faithfulness.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
