Psalms 39

1 For the chief musician, for Jeduthun. A psalm of David. I decided, “I will watch what I say so that I do not sin with my tongue. I will muzzle my mouth while in the presence of an evil man.”

Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»

2 I kept silent; I kept back my words even from saying anything good, and my pain grew worse.

Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.

3 My heart became hot; when I thought about these things, it burned like a fire. Then finally I spoke.

Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.

4 “Yahweh, make me know when will be the end of my life and the extent of my days. Show me how transient I am.

Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!

5 See, you have made my days only the width of my hand, and my lifetime is like nothing before you. Surely every man is a single breath. (Selah)

Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)

6 Surely every man walks about like a shadow. Surely everyone hurries about to accumulate riches although they do not know who will receive them.

Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.

7 Now, Lord, for what am I waiting? You are my only hope.

Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.

8 Rescue me from my sins; do not make me the reproach of fools.

Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!

9 I am silent and cannot open my mouth, because it is you who has done it.

Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.

10 Stop wounding me; I am overwhelmed by the blow of your hand.

Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.

11 When you discipline people for sin, you consume the things they desire like a moth; surely all people are nothing but vapor. (Selah)

Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)

12 Hear my prayer, Yahweh, and listen to me; listen to my weeping! Do not be deaf to me, for I am like a foreigner with you, a refugee like all my ancestors were.

Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.

13 Turn your gaze from me so that I may smile again before I die.”

Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!