< Psalms 35 >

1 A psalm of David. Yahweh, work against those who work against me; fight against those who fight against me.
Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
2 Grab your small shield and large shield; rise up and help me.
Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
3 Use your spear and battle ax against those who chase me; say to my soul, “I am your salvation.”
Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
4 May those who seek my life be shamed and dishonored. May those who plan to harm me be turned back and confounded.
Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
5 May they be as chaff before the wind, as the angel of Yahweh drives them away.
Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
6 May their way be dark and slippery, as the angel of Yahweh chases them.
Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
7 Without cause they set their net for me; without cause they dug a pit for my life.
For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
8 Let destruction overtake them by surprise. Let the net that they have set catch them. Let them fall into it, to their destruction.
Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
9 But I will be joyful in Yahweh and rejoice in his salvation.
Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
10 All my bones will say, “Yahweh, who is like you, who rescues the oppressed from those who are too strong for them and the poor and needy from those who try to rob them?”
Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
11 Unrighteous witnesses rise up; they accuse me falsely.
Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
12 They repay me evil for good. I am sorrowful.
Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
13 But, when they were sick, I wore sackcloth; I fasted for them with my head bowed on my chest.
Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
14 I went about in grief as for my brother; I bent down in mourning as for my mother.
Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
15 But when I stumbled, they rejoiced and gathered together; they gathered together against me, and I was surprised by them. They tore at me without stopping.
Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
16 With no respect at all they mocked me; they grind their teeth at me in rage.
Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
17 Lord, how long will you look on? Rescue my soul from their destructive attacks, my life from the lions.
Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
18 Then I will thank you in the great assembly; I will praise you among many people.
Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
19 Do not let my deceitful enemies rejoice over me; do not let them carry out their wicked schemes.
Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
20 For they do not speak peace, but they devise deceitful words against those in our land who live in peace.
For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
21 They open their mouths wide against me; they said, “Aha, Aha, our eyes have seen it.”
Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
22 You have seen it, Yahweh, do not be silent; Lord, do not be far from me.
Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
23 Arouse yourself and awake to my defense; My God and my Lord, defend my cause.
Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
24 Defend me, Yahweh my God, because of your righteousness; do not let them rejoice over me.
Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
25 Do not let them say in their heart, “Aha, we have what we wanted.” Do not let them say, “We have devoured him.”
Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
26 May they be put to shame and may they be confounded who rejoice at my distress. May those who exalt themselves over me be clothed with shame and dishonor.
Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
27 Let those who desire my vindication shout for joy and be glad; may they say continually, “Yahweh be praised, he who delights in the welfare of his servant.”
Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
28 Then I will tell of your justice and praise you all day long.
Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.

< Psalms 35 >