Psalms 141
1 A psalm of David. Yahweh, I am crying out to you; come quickly to me. Listen to me when I call to you.
Ein salme av David. Herre, eg ropar på deg, skunda deg til meg! Vend øyra til mi røyst når eg ropar til deg!
2 May my prayer be like incense before you; may my lifted hands be like the evening sacrifice.
Lat bøni mi gjelda som røykoffer for ditt andlit, mi hand-upplyfting som kvelds-grjonoffer!
3 Yahweh, place a guard over my mouth; guard the door of my lips.
Herre, set vakt for munnen min, vara mi lippe-dør!
4 Do not let my heart desire any evil thing or participate in sinful activities with men who behave wickedly. May I not eat any of their delicacies.
Bøyg ikkje mitt hjarta til noko vondt til å gjera ugudlege gjerningar saman med menner som gjer urett, og ikkje lat meg eta av deira lostemat!
5 Let a righteous man hit me; it will be a kindness to me. Let him correct me; it will be like oil on my head; may my head not refuse to accept it. But my prayer is always against their wicked deeds.
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og tukta meg! Slik hovudsalve skal ikkje mitt hovud forsmå! Um det varer, so set eg mi bøn mot deira vondskap.
6 Their leaders will be thrown down from the top of cliffs; they will hear that my own words are pleasant.
Deira domarar vert sturta utfyre fjellveggen, og sjølv skal dei høyra mine ord, at dei er yndelege.
7 They will have to say, “As when one plows and breaks up the ground, so our bones have been scattered at the mouth of Sheol.” (Sheol h7585)
Som når ein pløgjer og rotar i jordi, so ligg beini våre spreidde kring ved døri til helheimen. (Sheol h7585)
8 Surely my eyes are on you, Yahweh, Lord; in you I take refuge; do not leave my soul defenseless.
For upp til deg, Herre, Herre, ser mine augo, til deg flyr eg, tøm ikkje ut mi sjæl!
9 Protect me from the snares that they have laid for me, from the traps of evildoers.
Vara meg ifrå fella dei hev sett for meg, og snarorne til deim som gjer urett!
10 Let the wicked fall into their own nets while I escape.
Lat dei ugudlege falla i sine eigne garn, medan eg gjeng uskadd framum!
