< Psalms 139 >
1 For the chief musician. A psalm of David. Yahweh, you have examined me, and you know me.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 You know when I sit down and when I get up; you understand my thoughts from far away.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 You observe my path and my lying down; you are familiar with all my ways.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 For before there is a word on my tongue, you know it completely, Yahweh.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Behind me and before me you surround me and place your hand upon me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Such knowledge is too much for me; it is too high, and I cannot reach it.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Where can I go from your Spirit? Where can I flee from your presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I ascend up to the heavens, you are there; if I make my bed in Sheol, behold, you are there. (Sheol )
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol )
9 If I fly away on the wings of the morning and go to live in the uttermost parts across the sea,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 even there your hand will lead me, your right hand will hold on to me.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 If I said, “Surely the darkness will cover me, and the light will become night around me,”
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 even the darkness would not be dark to you. The night would shine like the day, for the darkness and the light are both alike to you.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 You formed my inner parts; you formed me in my mother's womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will praise you, for I am wonderfully made. My soul knows this very well.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My bones were not hidden from you when I was made in private, when I was intricately made in the depths of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 You saw me inside the womb; all the days assigned to me were recorded in your book even before the first one happened.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 How precious are your thoughts to me, God! How vast is their sum!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 If I tried to count them, they would be more in number than the sand. When I awake, I am still with you.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 If only you would kill the wicked, God; get away from me, you violent men.
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 They rebel against you and act deceitfully; your enemies tell lies.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Do I not hate those, Yahweh, who hate you? Do I not despise those who rise up against you?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I hate them completely; they have become my enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Examine me, God, and know my heart; test me and know my thoughts.
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 See if there is any wicked way in me, and lead me in the everlasting way.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!