Psalms 129

1 A song of ascents. “Often since my youth they have attacked me,” let Israel say.

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 “Often since my youth they have attacked me, yet they have not defeated me.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 The plowers plowed on my back; they made their furrows long.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Yahweh is righteous; he has cut the ropes of the wicked.”

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 May they all be put to shame and turned back, those who hate Zion.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 May they be like the grass on the housetops that withers before it grows up,

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 that cannot fill the reaper's hand or the chest of the one who binds bundles of grain together.

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 May those who pass by not say, “May the blessing of Yahweh be on you; we bless you in the name of Yahweh.”

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!