Psalms 106
1 Praise Yahweh. Give thanks to Yahweh, for he is good, for his covenant faithfulness endures forever.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Who can recount the mighty acts of Yahweh or proclaim in full all his praiseworthy deeds?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Blessed are those who do what is right, and whose deeds are always just.
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Call me to mind, Yahweh, when you show favor to your people; help me when you save them.
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 Then I will see the prosperity of your chosen, rejoice in the gladness of your nation, and glory with your inheritance.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 We have sinned like our ancestors; we have done wrong, and we have done evil.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Our fathers did not appreciate your marvelous deeds in Egypt; they ignored your many acts of covenant faithfulness; they were rebellious at the sea, the Sea of Reeds.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Nevertheless, he saved them for his name's sake so that he might reveal his power.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 He rebuked the Sea of Reeds, and it dried up. Then he led them through the depths, as through a wilderness.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 He saved them from the hand of those who hated them, and he rescued them from the hand of the enemy.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 But the waters covered their adversaries; not one of them survived.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Then they believed his words, and they sang his praise.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 But they quickly forgot what he had done; they did not wait for his instructions.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 They had insatiable cravings in the wilderness, and they challenged God in the desert.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 So he gave them what they requested, but he sent a horrible disease upon them.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 In the camp they became jealous of Moses and Aaron, the holy priest of Yahweh.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 The earth opened and swallowed up Dathan and covered the followers of Abiram.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Fire broke out among them; the fire consumed the wicked.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 They made a calf at Horeb and worshiped a cast metal figure.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 They traded the glory of God for the image of a bull that eats grass.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 They forgot God their Savior, who had done great deeds in Egypt.
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 He had done wonderful things in the land of Ham and mighty acts at the Sea of Reeds.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 So he said he would destroy them— had not Moses, his chosen one, stood in the breach before him, to turn away his anger from destroying them.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 Then they despised the fruitful land; they did not believe his promise,
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 but grumbled in their tents, and did not obey Yahweh.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 Therefore he raised his hand and swore to them that he would let them die in the desert,
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 scatter their descendants among the nations, and scatter them in foreign lands.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 They worshiped the Baal of Peor and ate the sacrifices offered to the dead.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 They provoked him to anger with their actions, and a plague broke out among them.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 Then Phinehas rose to intervene, and the plague subsided.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 It was counted to him as a righteous deed to all generations forever.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 They also angered Yahweh at the waters of Meribah, and Moses suffered because of them.
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 They made Moses bitter, and he spoke rashly.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 They did not destroy the nations as Yahweh had commanded them,
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 but they mingled with the nations and learned their ways
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 and worshiped their idols, which became a snare to them.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 They sacrificed their sons and their daughters to demons.
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 They shed innocent blood, the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, desecrating the land with blood.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 They were defiled by their deeds; in their actions they were like prostitutes.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 So Yahweh was angry with his people, and he despised his own people.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 He gave them into the hand of the nations, and those who hated them ruled over them.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 Their enemies oppressed them, and they were brought into subjection to their authority.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 Many times he came to help them, but they kept rebelling and were brought low by their own sin.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Nevertheless, he paid attention to their distress when he heard their cry for help.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 He called to mind his covenant with them and relented because of his steadfast love.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 He caused all their conquerers to have pity on them.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Save us, Yahweh, our God. Gather us from among the nations so that we may give thanks to your holy name and glory in your praises.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 May Yahweh, the God of Israel, be praised from everlasting to everlasting. All the people said, “Amen.” Praise Yahweh.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
