< Proverbs 1 >
1 The proverbs of Solomon son of David, the king of Israel.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 These proverbs are to teach wisdom and instruction, to teach words of insight,
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 that you may receive instruction in order to live by doing what is right, just, and fair.
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 These proverbs are also to give wisdom to the naive, and to give knowledge and discretion to young people.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Let wise people listen and increase their learning, and let discerning people get guidance,
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 to understand proverbs, sayings, and words of wise people and their riddles.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of Yahweh is the beginning of knowledge— fools despise wisdom and instruction.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 My son, hear the instruction of your father and do not lay aside the rules of your mother;
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 they will be a graceful wreath for your head and pendants hanging from your neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners try to entice you into their sin, refuse to follow them.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, “Come with us, let us lie in wait for blood, let us hide and attack innocent people for no reason.
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 Let us swallow them up alive, like Sheol takes away those who are healthy, and make them like those who fall into the pit. (Sheol )
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol )
13 We shall find all kinds of valuable things; we will fill our houses with what we steal from others.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Throw in your lot with us; we will all have one purse together.”
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son, do not walk down that road with them; do not let your foot touch where they walk;
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 their feet run to evil and they hurry to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 For it is useless to spread the net in the sight of any bird.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 These men lie in wait for their own blood— they set an ambush for their own lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So are the ways of everyone who gains riches by injustice; unjust gain takes away the lives of those who hold on to it.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom cries aloud in the street, she raises her voice in the open places;
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 at the head of the noisy streets she cries out, at the entrance of the city gates she speaks,
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 “How long, you naive people, will you love being naive? How long, you mockers, will you delight in mockery, and how long, you fools, will you hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Pay attention to my correction; I will pour out my thoughts to you; I will make my words known to you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 I have called, and you have refused to listen; I reached out with my hand, but there was no one who paid attention.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 But you have ignored all my instruction and paid no attention to my correction.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I will laugh at your calamity, I will mock you when the terror comes—
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 when your fearful dread comes like a storm and disaster sweeps over you like a whirlwind, when distress and anguish come upon you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then they will call upon me, and I will not answer; they will desperately call for me, but they will not find me.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because they hate knowledge and did not choose the fear of Yahweh,
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 they would not follow my instruction, and they despised all my correction.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 They will eat the fruit of their ways, and with the fruit of their schemes they will be filled.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For the naive are killed when they turn away, and the indifference of fools will destroy them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But whoever listens to me will live in safety and will rest secure with no fear of disaster.”
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»