Numbers 12
1 Then Miriam and Aaron spoke against Moses because of the Cushite woman whom he had married.
Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
2 They said, “Has Yahweh spoken only with Moses? Has he not spoken also with us?” Now Yahweh heard what they said.
Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
3 Now the man Moses was very humble, humbler than anyone else on earth.
Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 Right away Yahweh spoke to Moses, Aaron, and Miriam: “Come out, you three, to the tent of meeting.” So the three of them went out.
Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 Then Yahweh came down in a pillar of cloud. He stood at the entrance to the tent and called Aaron and Miriam. They both came forward.
Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
6 Yahweh said, “Now listen to my words. When a prophet of mine is with you, I will reveal myself to him in visions and speak to him in dreams.
Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
7 My servant Moses is not like that. He is faithful in all my house.
Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
8 I speak to Moses directly, not with visions or riddles. He sees my form. So why are you unafraid to speak against my servant, against Moses?”
Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
9 Yahweh's anger burned against them, and then he left them.
Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 The cloud rose from over the tent, and Miriam was suddenly leprous—she was as white as snow. When Aaron turned toward Miriam, he saw that she had leprosy.
Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 Aaron said to Moses, “Oh, my master, please do not hold this sin against us. We have spoken foolishly, and we have sinned.
Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
12 Please do not let her be like a dead newborn whose flesh is half consumed when it emerges from its mother's womb.”
La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
13 So Moses called out to Yahweh. He said, “Please heal her, God, please.”
Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
14 Yahweh said to Moses, “If her father had spit in her face, she would be disgraced for seven days. Shut her outside the camp for seven days. After that bring her in again.”
Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 So Miriam was shut outside the camp for seven days. The people did not journey until she had returned to the camp.
Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
16 After that, the people journeyed from Hazeroth and camped in the wilderness of Paran.
Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
