Matthew 8
1 When Jesus had come down from the hill, large crowds followed him.
Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
2 Behold, a leper came to him and bowed before him, saying, “Lord, if you are willing, you can make me clean.”
Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
3 Jesus reached out his hand and touched him, saying, “I am willing. Be clean.” Immediately he was cleansed of his leprosy.
Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
4 Jesus said to him, “See that you say nothing to any man. Go on your way, and show yourself to the priest and offer the gift that Moses commanded, for a testimony to them.”
Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
5 When Jesus had entered into Capernaum, a centurion came to him and asked him,
Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
6 saying, “Lord, my servant lies in the house paralyzed and in terrible pain.”
«Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
7 Jesus said to him, “I will come and heal him.”
«Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
8 The centurion answered and said, “Lord, I am not worthy that you should enter under my roof, only say the word and my servant will be healed.
«Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
9 For I also am a man who is placed under authority, and I have soldiers under me. I say to this one, 'Go,' and he goes, and to another one, 'Come,' and he comes, and to my servant, 'Do this,' and he does it.”
For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
10 When Jesus heard this, he was amazed and said to those who were following him, “Truly I say to you, I have not found anyone with such faith in Israel.
Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
11 I tell you, many will come from the east and the west, and they will recline at the table with Abraham, Isaac, and Jacob, in the kingdom of heaven.
Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
12 But the sons of the kingdom will be thrown into the outer darkness, where there will be weeping and grinding of teeth.”
men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
13 Jesus said to the centurion, “Go! As you have believed, so may it be done for you.” And the servant was healed at that very hour.
So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
14 When Jesus had come into Peter's house, he saw Peter's mother-in-law lying sick with a fever.
Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
15 Jesus touched her hand, and the fever left her. Then she got up and started serving him.
So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
16 When evening had come, the people brought to Jesus many who were possessed by demons. He drove out the spirits with a word and healed all who were sick.
Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
17 In this way was fulfilled that which had been spoken by Isaiah the prophet, saying, “He himself took our sickness and bore our diseases.”
Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
18 Now when Jesus saw the crowd around him, he gave instructions to leave for the other side of the Sea of Galilee.
Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
19 Then a scribe came to him and said, “Teacher, I will follow you wherever you go.”
I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
20 Jesus said to him, “Foxes have holes, and the birds of the sky have nests, but the Son of Man has nowhere to lay his head.”
Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
21 Another of the disciples said to him, “Lord, allow me first to go and bury my father.”
Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
22 But Jesus said to him, “Follow me, and leave the dead to bury their own dead.”
Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
23 When Jesus had entered a boat, his disciples followed him into it.
So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
24 Behold, there arose a great storm on the sea, so that the boat was covered with the waves. But Jesus was asleep.
Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
25 The disciples came to him and woke him up, saying, “Save us, Lord; we are about to die!”
Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
26 Jesus said to them, “Why are you afraid, you of little faith?” Then he got up and rebuked the winds and the sea. Then there was a great calm.
«Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
27 The men marveled and said, “What sort of man is this, that even the winds and the sea obey him?”
Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
28 When Jesus had come to the other side and to the country of the Gadarenes, two men who were possessed by demons met him. They were coming out of the tombs and were very violent, so that no traveler could pass that way.
Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
29 Behold, they cried out and said, “What do we have to do with you, Son of God? Have you come here to torment us before the set time?”
Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
30 Now a herd of many pigs was there feeding, not too far away from them.
Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
31 The demons kept imploring Jesus and saying, “If you cast us out, send us away into that herd of pigs.”
So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
32 Jesus said to them, “Go!” The demons came out and went into the pigs; and behold, the whole herd rushed down the steep hill into the sea and they died in the water.
«Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
33 Those who had been tending the pigs ran away and they went into the city and reported everything, especially what had happened to the men who had been possessed by demons.
Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
34 Behold, all the city came out to meet Jesus. When they saw him, they begged him to leave their region.
Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
