Mark 5
1 They came to the other side of the sea, to the region of the Gerasenes.
Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
2 When Jesus was getting out of the boat, immediately there came up to him out of the tombs a man with an unclean spirit.
Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
3 The man lived in the tombs. No one could restrain him anymore, not even with a chain.
Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
4 He had been bound many times with shackles and with chains. He tore the chains apart and his shackles were shattered. No one had the strength to subdue him.
for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
5 Every night and day in the tombs and in the mountains, he cried out and cut himself with sharp stones.
og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
6 When he saw Jesus from a distance, he ran to him and bowed down before him.
Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
7 He cried out with a loud voice, “What do I have to do with you, Jesus, Son of the Most High God? I beg you by God himself, do not torment me.”
og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
8 For he had been saying to him, “Come out of the man, you unclean spirit.”
For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
9 He asked him, “What is your name?” He answered him, “My name is Legion, for we are many.”
Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
10 He begged him again and again not to send them out of the region.
Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
11 Now a great herd of pigs was there feeding on the hill,
Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
12 and they begged him, saying, “Send us into the pigs; let us enter into them.”
Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
13 So he allowed them; the unclean spirits came out and entered into the pigs, and they rushed down the steep hill into the sea, and about two thousand pigs drowned in the sea.
Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
14 Then those who were feeding the pigs ran away and reported what had happened in the city and in the countryside, and so people went out to see what had happened.
Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
15 Then they came to Jesus and they saw the demon-possessed man, the one who had been possessed by Legion, sitting there, clothed and in his right mind; and they were afraid.
Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
16 Those who had seen what happened to the demon-possessed man told them about it in detail, and they also them told about the pigs.
Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
17 Then they started to beg him to leave their region.
Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
18 When he was getting into the boat, the demon-possessed man begged him that he might be with him.
Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
19 But Jesus did not permit him, but said to him, “Go to your house and to your people and tell them what the Lord has done for you, and how he has shown you mercy.”
Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
20 So he went away and began to proclaim the great things that Jesus had done for him in the Decapolis, and everyone was amazed.
Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
21 Now when Jesus had crossed over again to the other side, in the boat, a great crowd gathered around him, as he was beside the sea.
Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
22 Then one of the leaders of the synagogue, named Jairus, came, and when he saw him, fell at his feet.
Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
23 He begged again and again, saying, “My little daughter is near death. I beg you, come and lay your hands on her that she may be made well and live.”
og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
24 So he went with him, and a great crowd followed him and pressed close around him.
Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
25 Now a woman was there who had a flow of blood for twelve years.
Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
26 She had suffered much from many doctors and had spent everything that she had, but instead of getting better she grew worse.
og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
27 When she had heard the reports about Jesus, she came up behind him in the crowd and touched his cloak.
da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
28 For she said, “If I touch just his clothes, I will be healed.”
For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
29 When she touched him, the bleeding stopped, and she felt in her body that she was healed from her affliction.
Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
30 Jesus immediately realized in himself that power had gone out from him. He turned around in the crowd and said, “Who touched my clothes?”
Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
31 His disciples said to him, “You see this crowd pressed around you, and you say, 'Who touched me?'”
Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
32 But Jesus looked around to see who had done it.
Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
33 The woman, knowing what had happened to her, feared and trembled. She came and fell down before him and told him the whole truth.
Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
34 He said to her, “Daughter, your faith has made you well. Go in peace and be healed from your disease.”
Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
35 While he was speaking, some people came from the leader of the synagogue, saying, “Your daughter is dead. Why trouble the teacher any longer?”
Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
36 But when Jesus overheard what they said, he said to the leader of the synagogue, “Do not be afraid. Just believe.”
Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
37 He did not permit anyone to accompany him, except Peter, James, and John, the brother of James.
Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38 They came to the house of the leader of the synagogue and he saw there people making a lot of noise; they were weeping and wailing loudly.
Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
39 When he entered the house, he said to them, “Why are you upset and why do you weep? The child is not dead but sleeps.”
og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
40 They laughed at him. But he put them all outside and took the father of the child and the mother and those who were with him, and he went in where the child was.
Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
41 He took the hand of the child and said to her, “Talitha, koum!” which being translated would be, “Little girl, I say to you, get up.”
Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
42 Immediately the child got up and walked (for she was twelve years of age). They were immediately astonished with overwhelming amazement.
Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
43 He strictly ordered them that no one should know about this. Then he told them to give her something to eat.
Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
