Luke 20
1 It came about one day, as Jesus was teaching the people in the temple and preaching the gospel, the chief priests and the scribes came to him with the elders.
Som han no ein dag lærde folket i templet og bar fram fagnadbodet, steig øvsteprestarne og dei skriftlærde upp, i hop med styresmennerne,
2 They spoke, saying to him, “Tell us by what authority you do these things, or who it is who gave you this authority.”
og dei tala soleis til honom: «Seg oss: Kva rett hev du til å gjera dette, eller kven var det som gav deg retten?»
3 He answered and said to them, “I will also ask you a question, and you tell me.
«Eg vil og spyrja dykk um ein ting, » svara han: «Seg de meg:
4 The baptism of John: was it from heaven or from men?”
Var dåpen åt Johannes frå himmelen, eller var det menneskjeverk?
5 They reasoned with themselves, saying, “If we say, 'From heaven,' he will say, 'Then why did you not believe him?'
Då slo dei yver med seg sjølve og sagde: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom ikkje?»
6 But if we say, 'From men,' all the people will stone us, for they are persuaded that John was a prophet.”
og svarar me: «Det var menneskjeverk, » so kjem heile folket til å steina oss i hel; for dei trur fullt og fast at Johannes var ein profet.»
7 So they answered that they did not know where it came from.
So svara dei at dei visste ikkje kvar Johannes-dåpen var ifrå.»
8 Jesus said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.”
«Då segjer ikkje eg dykk heller kva rett eg hev til å gjera dette, » sagde Jesus.
9 He told the people this parable, “A man planted a vineyard, rented it out to vine growers, and went into another country for a long time.
So tok han til å tala til folket og sagde deim ei likning: «Det var ein gong ein mann som stelte til ein vingard; den leigde han burt til brukarar, og so for han utanlands og vart burte i lang æva.
10 At the appointed time he sent a servant to the vine growers, that they should give him of the fruit of the vineyard. But the vine growers beat him, and sent him away empty-handed.
Då rette tidi kom, sende han ein av sveinarne sine til brukarane, og kravde at dei skulde gjeva honom noko av det som var avla i vingarden. Men brukarane slo sveinen og sende honom burt att med tome hender.
11 He then sent yet another servant and they also beat him, treated him shamefully, and sent him away empty-handed.
So sende han atter ein annan svein; den slo dei og, og hædde honom og sende honom burt att med henderne tome.
12 He also sent yet a third and they also wounded him, and threw him out.
Og endå ein tridje sende han; den for dei like eins med, slo honom til blods og kasta honom ut.
13 So the lord of the vineyard said, 'What will I do? I will send my beloved son. Maybe they will respect him.'
«Kva skal eg no gjera?» sagde han som åtte vingarden. «Eg vil senda son min, han som eg elskar so høgt; kann henda dei hev age for honom!»
14 But when the vine growers saw him, they discussed among themselves, saying, 'This is the heir. Let us kill him, that the inheritance may be ours.'
Men då brukarane fekk sjå honom, lagde dei yver med kvarandre og sagde: «Dette er ervingen! Lat oss slå han i hel, so me kann få arven!»
15 They threw him out of the vineyard and killed him. What then will the lord of the vineyard do to them?
So kasta dei honom ut or vingarden og slo honom i hel. Kva skal no vingardseigaren gjera med deim?
16 He will come and destroy these vine growers, and will give the vineyard to others.” When they heard it, they said, “May it never be!”
Han skal koma og gjera ende på desse brukarane og lata andre få vingarden.» Då dei høyrde det, sagde dei: «Slikt må aldri henda!»
17 But Jesus looked at them, and said, “What is the meaning of that which is written: 'The stone that the builders rejected has become the cornerstone'?
Då såg han på deim og sagde: «Kva tyder då dette ordet i skrifti: «Den steinen byggjarane vanda, den var det som vart hyrnestein?»
18 Every one who falls on that stone will be broken to pieces. But on whomever it falls, it will crush.”
Kvar den som fell på den steinen, skal slå seg sund; men den som steinen fell på, skal han smuldra til dust.»
19 So the scribes and the chief priests sought to lay hands on him in that very hour, for they knew that he had spoken this parable against them. But they were afraid of the people.
Dei skriftlærde og øvsteprestarne vilde ha lagt hand på honom i same stund, men dei torde ikkje for folket; dei skyna at det var deim han meinte med likningi si.
20 Watching him carefully, they sent out spies who pretended to be righteous, that they might find fault with his speech, so as to deliver him up to the rule and to the authority of the governor.
So gjætte dei på honom og sende folk ut som skulde lura på honom og låst vera lovlydige, so dei kunde fanga honom i ord, og so gjeva honom yver til styremagti og i henderne på landshovdingen.
21 They asked him, saying, “Teacher, we know that you say and teach rightly, and are not influenced by anyone's position, but you teach the truth about the way of God.
Dei sette fram eit spursmål for honom og sagde: «Meister, me veit at du talar og lærer rett og ikkje gjer skil på folk, men lærer Guds veg etter sanningi -
22 Is it lawful for us to pay taxes to Caesar, or not?”
er det rett at me legg skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
23 But Jesus understood their craftiness, and said to them,
Men han gådde listi deira og sagde til deim:
24 “Show me a denarius. Whose image and name is on it?” They said, “Caesar's.”
«Syn meg ein sylvmynt! Kva bilæte og namn er det han hev?» «Det er keisarens, » svara dei.
25 He said to them, “Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.”
«Vel, » sagde han til deim, «gjev so keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
26 They were not able to find fault with what he had said in front of the people, but marveling at his answer, they were silent.
Soleis kunde dei ikkje fanga honom i noko ord so folket var vitne på det; dei undra seg berre yver svaret hans og tagde.
27 When some of the Sadducees came to him, the ones who say that there is no resurrection,
So kom det nokre sadducæarar - det er dei som neittar at dei daude skal standa upp att - dei og sette fram eit spursmål for honom og sagde:
28 they asked him, saying, “Teacher, Moses wrote to us that if a man's brother dies, having a wife, and being childless, the man should take the brother's wife, and have a child for his brother.
«Meister, Moses hev skrive den lovi åt oss, at når ein gift mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.
29 There were seven brothers and the first took a wife, and died childless,
No var det ein gong sju brør. Den fyrste tok seg ei kona, men døydde barnlaus.
30 and the second as well.
So gifte den andre seg med henne,
31 The third took her, and likewise the seven also left no children, and died.
og so den tridje, og sameleis alle sju; dei døydde og hadde ikkje born etter seg.
32 Afterward the woman also died.
Til slutt døydde kona og.
33 In the resurrection then, whose wife will she be? For the seven had her as their wife.”
Kven av deim skal no den kona høyra til i eit anna liv? For alle sju hev havt henne til kona.»
Jesus svara: «Dei som liver her i verdi, dei gifter seg og vert burtgifte; (aiōn g165)
35 But those who are regarded as worthy in that age to receive the resurrection from the dead will neither marry nor be given in marriage. (aiōn g165)
men dei som vert haldne verdige til å nå hi verdi og standa upp att frå dei daude, dei korkje gifter seg eller vert burtgifte; (aiōn g165)
36 Neither can they die anymore, for they are equal to the angels and are sons of God, being sons of the resurrection.
dei kann heller ikkje døy meir; for dei er liksom englarne og er Guds born, av di dei hev stade upp att til eit nytt liv.
37 But that the dead are raised, even Moses showed, in the place concerning the bush, where he calls the Lord the God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob.
Men at dei avlidne skal vekkjast upp att, det hev Moses og synt i soga um klungeren, der han kallar Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
38 Now he is not the God of the dead, but of the living, because all live to him.”
Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande; for alle er livande for honom.»
39 Some of the scribes answered, “Teacher, you have answered well.”
Då tok nokre skriftlærde til ords og sagde: «No tala du vel, meister.»
40 For they did not dare ask him any more questions.
Og dei torde ikkje oftare spyrja honom um noko.
41 Jesus said to them, “How do they say that the Christ is David's son?
So sagde han til deim: «Korleis kann dei segja at Messias er Davids son?
42 For David himself says in the Book of Psalms, The Lord said to my Lord, 'Sit at my right hand,
David segjer då sjølv i Salmeboki: «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi,
43 until I make your enemies your footstool.'
til eg dine fiendar fær til fotbenk for deg lagt!»»
44 David therefore calls the Christ 'Lord', so how is he David's son?”
So kallar no David honom herre; korleis kann han då vera son hans?»
45 In the hearing of all the people he said to his disciples,
Sidan tala han til læresveinarne og sagde so heile folket høyrde det:
46 “Beware of the scribes, who desire to walk in long robes, and love special greetings in the marketplaces, and chief seats in the synagogues, and chief places at feasts.
«Agta dykk for dei skriftlærde som likar å ganga ikring i side kjolar og gjerne vil helsast torgi og hava dei fremste sessarne i synagogorne og dei høgste sæti i gjestebod!
47 They also devour widows' houses, and for a show they make long prayers. Men like this will receive greater condemnation.”
dei som et upp huset for enkjor og for ei syn skuld held lange bøner. Dei skal få so mykje strengare dom.»
