Lamentations 5
1 Remember, Yahweh, what has happened to us; look and see our disgrace.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance has been turned over to strangers; our houses to foreigners.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 We have become orphans, the fatherless, and our mothers are like widows.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 We must pay silver for the water we drink, and we must pay silver to get our own wood.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Those who are coming after us are close behind us; we are weary and we can find no rest.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 We have given ourselves to Egypt and to Assyria to get enough food.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers sinned, and they are no more, and we bear their iniquities.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Slaves rule over us, and there is no one to deliver us from their hand.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 We get our bread only by risking our lives, because of the sword in the wilderness.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skin has grown as hot as an oven because of the burning heat of hunger.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Women are raped in Zion, and virgins in the cities of Judah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Princes are hung up by their own hands, and no honor is shown to the elders.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Young men are forced to grind grain with a millstone, and boys stagger under heavy loads of wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 The elders have left the city gate, and the young men have left their music.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 The joy of our heart has ceased and our dancing has turned into mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crown has fallen from our head; woe to us, for we have sinned!
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 For this our heart has become sick, for these things our eyes grow dim
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 for Mount Zion lies desolate, with jackals prowling over it.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 But you, Yahweh, reign forever, and you will sit upon your throne from generation to generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Why do you forget us forever? Why do you forsake us for so many days?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Restore us to yourself, Yahweh, and we will be restored. Renew our days as they were long ago—
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 unless you have utterly rejected us and you are angry with us beyond measure.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
