Joshua 8
1 Yahweh said to Joshua, “Do not fear; do not be discouraged. Take with you all the people of war. Go up to Ai. See, I have given into your hand the king of Ai, his people, his city, and his land.
So sagde Herren til Josva: «Ottast ikkje og ver ikkje rædd! Tak med deg alt stridsfolket, og gjer deg reidug og far upp mot Aj! For no vil eg gjeva Aj-kongen i dine hender, og folket og byen og landet hans,
2 You will do to Ai and her king as you have done to Jericho and her king, except that you will take the plunder and the cattle for yourselves. Set an ambush behind the city.”
og du skal fara like eins med Aj og kongen der som du for med Jeriko og den kongen; men herfanget og bufeet, det kann de eigna til dykk. Lat nokre av folki dine leggja seg i løynlega attanfor byen!»
3 So Joshua got up and took all the men of war up to Ai. Then Joshua chose thirty thousand men—strong, courageous men—and he sent them out at night.
Då gjorde Josva seg reidug til å fara upp mot Aj med heile heren. Han valde ut tretti tusund mann, djerve karar; dei sende han av stad um natti,
4 He commanded them, “Look, you will lie in ambush against the city, behind it. Do not go very far from the city, but all of you be ready.
og sagde til deim: «Høyr her: no skal de leggja dykk i løynlega attanfor byen, ikkje svært langt ifrå honom, og halda dykk reiduge alle saman.
5 I and all the men with me will approach the city, and when they come out to attack us, we will run away from them just as before.
Men eg og alt folket som er med meg, me vil ganga tett innåt byen, og når dei fer ut imot oss, som dei gjorde fyrre gongen, so skal me låst røma for deim.
6 They will come out after us until we have drawn them away from the city. They will say, 'They are running away from us as they did the last time.' So we will run away from them.
Då kjem dei til å setja etter oss, til me hev fenge lokka deim burt ifrå byen; for dei tenkjer med seg: «Dei rømer for oss no som fyrr!» Men medan me rømer,
7 Then you come up out of your place of hiding, and you will capture the city. Yahweh your God will give it into your hand.
skal de koma fram or løynlega og taka byen; for no vil Herren dykkar Gud gjeva honom i henderne dykkar.
8 When you capture the city, you will set it on fire. You will do this when you obey the command given in the word of Yahweh. See, I have commanded you.”
Og når de hev teke byen, skal de setja eld på honom; de skal gjera etter Herrens ord! No hev de høyrt kva det er de skal gjera.»
9 Joshua sent them out, and they went to the place of ambush, and they hid between Bethel and Ai to the west of Ai. But Joshua slept that night among the people.
So sende Josva dei i veg, og dei gjekk av og fann seg ein løynstad, og der lagde dei seg til; det var millom Betel og Aj, vestanfor Aj. Men sjølv var Josva hjå folket den natti.
10 Joshua got up early in the morning and got his soldiers ready, Joshua and the elders of Israel, and they attacked the people of Ai.
Morgonen etter reis Josva tidleg upp og mynstra heren, og for so saman med styresmennerne i Israel fyre heren upp til Aj;
11 All the fighting men who were with him went up and approached the city. They came near the city and camped on the north side of Ai. Now there was a valley between them and Ai.
og alt stridsfolket som var med honom, tok i vegen, og gjekk fram til dei kom midt for Aj; der lægra dei seg, nordanfor byen, so dalen var millom den og deim.
12 He took about five thousand men and set them in ambush on the west side of the city between Bethel and Ai.
So tok Josva um lag fem tusund mann og let deim leggja seg i løynlega millom Betel og Aj, vestanfor Aj.
13 They positioned all the soldiers, the main army on the north side of the city, and the rear guard on the west side of the city. Joshua spent that night in the valley.
Og då dei hadde fylkt heren, både den som lægra nordanfor byen, og den attare flokken, som låg vestanfor, for Josva same natti midt ned i dalen.
14 It came about when the king of Ai saw it, he and his army got up early and rushed out to attack Israel at a certain place that was overlooking the Jordan River valley. He did not know that an ambush was waiting to attack from behind the city.
Då kongen i Aj såg det, skunda han seg ut tidleg um morgonen, både han og bymennerne, alt herfolket hans, og vilde møta israelitarne og stridast med deim på den staden dei hadde avtala, framanfor moen; men han visste ikkje at det låg so mykje folk og lurde på honom attanfor byen.
15 Joshua and all Israel let themselves be defeated before them, and they fled toward the wilderness.
Og Josva og heile Israel lest tapa for deim og rømde burtimot øydemarki.
16 All the people who were in the city were called together to go after them, and they went after Joshua and they were drawn away from the city.
Då vart alt folket i byen utbode til å setja etter deim, og medan dei sette etter Josva, kom dei lenger og lenger burt ifrå byen;
17 There was not a man left in Ai and Bethel who had not gone out to pursue Israel. They abandoned the city and left it open as they pursued Israel.
det fanst ikkje ein mann, korkje i Aj eller Betel, utan han drog ut etter israelitarne: dei let byen liggja open, og elte Israels-sønerne.
18 Yahweh said to Joshua, “Point that spear in your hand toward Ai, for I will give Ai into your hand.” Joshua held out the spear that was in his hand toward the city.
Då sagde Herren til Josva: «Rett spjotet som du held i handi, ut imot Aj; for eg vil gjeva byen i dine hender!» So rette Josva spjotet sitt ut imot byen.
19 The soldiers hiding in ambush quickly rushed out of their place as he reached out with his hand. They ran and entered the city and captured it. They quickly set the city on fire.
Og med same han rette ut handi, sprang dei fram, dei som låg løynde, og for inn i byen, og tok honom, og dei sette eld på honom det snøggaste dei vann.
20 The men of Ai turned and looked back. They saw the smoke from the city rising into the sky, and they could not escape this way or that. For the Israelite soldiers who had fled into the wilderness now turned back to face those who were pursuing them.
Best som no Aj-mennerne snudde seg og skoda attende, vart dei vare røyken som steig til vers ifrå byen; då såg dei seg ingi råd til å koma undan, korkje til ei sida eller onnor, av di den heren som hadde rømt åt øydemarki, den vende seg no um imot fienden.
21 When Joshua and all Israel saw the ambush had captured the city with the smoke rising, they turned around and killed the men of Ai.
For då Josva og israelitarne såg at dei frå løynlega hadde teke byen, og såg røyken stiga upp, då snudde dei um, og sette på Aj-mennerne;
22 The other soldiers of Israel, those who had gone in the city, came out to attack them. So the men of Ai were caught between the armies of Israel, some on this side and some on that side. Israel attacked the men of Ai; none of them survived or escaped.
og dei hine for til møtes med dei frå byen, so Aj-mennerne kom midt imillom israelitarne og fekk dei kring seg på alle sidor. Soleis vart dei nedhogne til siste mann; ingen vart att eller slapp undan
23 They kept the king of Ai, whom they captured alive, and they brought him to Joshua.
so nær som kongen; honom tok dei livande, og førde honom til Josva.
24 It came about when Israel had finished killing all the inhabitants of Ai in the field near the wilderness where they pursued them, and when all of them, to the very last one, had fallen by the edge of the sword, all Israel returned to Ai. They attacked it with the edge of the sword.
Då Israel hadde gjort det av med alle dei Aj-buarne som hadde sett etter deim ut i øydemarki, og fiendarne alle som ein var falne for sverdet, so vende dei att til Aj, og hogg ned alle som var der.
25 All those who fell that day, both men and women, were twelve thousand, all the people of Ai.
Den dagen fall det i alt tolv tusund menner og kvinnor, alt folket som åtte heime i Aj.
26 Joshua did not draw back his hand with which he had reached out while holding his spear, until he had completely destroyed all the people of Ai.
Josva tok ikkje til seg att handi som han heldt spjotet i, fyrr han hadde bannstøytt alle Aj-buarne.
27 Israel took only the livestock and the plunder from the city for themselves, just as Yahweh had commanded Joshua.
Men bufeet og herfanget som israelitarne tok der i byen, eigna dei til seg, etter det som Herren hadde sagt med Josva.
28 Joshua burned Ai and turned it into a heap of ruins forever. It is an abandoned place to this day.
Josva brende upp byen, og gjorde honom for alle tider til ein grushaug og ein øydestad, so som han hev vore til denne dag.
29 He hanged the king of Ai on a tree until evening. When the sun was going down, Joshua gave the command and they took the king's body down from the tree and threw it in front of the city gates. There they set up a great heap of stones on top of it. That heap remains there to this day.
Kongen hengde han upp på eit tre, og der vart han hangande til kvelds; men då soli gladde, let han deim taka liket ned frå treet; so kasta dei det der, utfor byporten, og hauga i hop ei stor steinrøys yver det; den hev lege der alt til denne dag.
30 Then Joshua built an altar to Yahweh, the God of Israel, on Mount Ebal,
Den gongen bygde Josva eit altar for Herren, Israels Gud, på Ebalfjellet,
31 just as Moses the servant of Yahweh had commanded the people of Israel, as it was written in the Book of the Law of Moses: “An altar from uncut stones, on which no one has wielded an iron tool.” He offered on the altar burnt offerings to Yahweh, and they sacrificed peace offerings.
soleis som Moses, Herrens tenar, hadde sagt Israels-borni fyre, etter det som stend skrive i lovboki åt Moses, eit altar av heile steinar, som det ikkje hadde vore svinga jarn på; der ofra dei brennoffer til Herren og bar fram takkoffer.
32 There, in the presence of the people of Israel, he wrote on the stones a copy of the law of Moses.
Og på steinarne sette han ei avskrift av den lovi som Moses hadde skrive for augo åt Israels-sønerne.
33 All Israel, their elders, officers, and their judges stood on both sides of the ark before the priests and Levites who carried the ark of the covenant of Yahweh—the foreigner as well as the native born—half of them stood in front of Mount Gerizim and the other half stood in front of Mount Ebal. They blessed the people of Israel, just as Moses the servant of Yahweh had commanded them at first.
Og heile Israel, både sjølve folket og dei framande, med styresmennerne og formennerne og domarane sine, stod på båe sidor av sambandskista, midt imot Levi-prestarne som bar Herrens kista, den eine helvti uppunder Garizimfjellet og den andre helvti uppunder Ebalfjellet, soleis som Moses, Herrens tenar, hadde sagt at Israels-sønerne skulde standa når dei fekk velsigningi.
34 Afterward, Joshua read all the words of the law, the blessings and the curses, just as they had been written in the book of the law.
So las han upp alle ordi i lovi, både velsigningi og våbøni, heiltupp soleis som det stend skrive i lovboki.
35 There was not one word from all that Moses commanded that Joshua did not read in front of the assembly of Israel, including the women, the little children, and the foreigners who lived among them.
Det fanst ikkje eit ord av alt det Moses hadde sagt fyre, utan Josva las det upp for heile Israels-lyden med både kvinnor og born, og for dei framande som fylgdest med deim.
