Job 9
1 Then Job answered and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 “I truly know that this is so. But how can a person be in the right with God?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If he wants to argue with God, he cannot answer him once in a thousand times.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 God is wise in heart and mighty in strength; who has ever hardened himself against him and succeeded?—
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 he who removes the mountains without warning anyone when he overturns them in his anger—
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 he who shakes the earth out of its place and sets its supports trembling.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 It is the same God who tells the sun not to rise, and it does not, and who covers up the stars,
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 who by himself stretches out the heavens and tramples down the waves of the sea,
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 who makes the Bear, Orion, the Pleiades, and the constellations of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 He does great and unsearchable things, and wonderful things that cannot be counted.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 See, he goes by me, and I do not see him; he passes on also, but I do not perceive him.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 If he takes something away, who can stop him? Who can say to him, 'What are you doing?'
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 God will not withdraw his anger; the helpers of Rahab bow beneath him.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 How much less could I answer him, could I choose words to reason with him?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Even if I were righteous, I could not answer him; I could only plead for mercy with my judge.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 Even if I called and he answered me, I would not believe that he was listening to my voice.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 For he breaks me with a tempest and multiplies my wounds without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He does not allow me to regain my breath; but he fills me with bitterness.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If it is a matter of strength, behold, he is mighty! If it is a matter of justice, who can summon him?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Though I am in the right, my own mouth would condemn me; and though I am blameless, my words would prove me to be guilty.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 I am blameless, but I do not care any more about myself; I despise my own life.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 It makes no difference, which is why I say that he destroys blameless people and wicked people together.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 When a whip suddenly kills, he mocks the despair of the innocent.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 The earth is given into the hand of wicked people; God covers the faces of its judges. If it is not he who does it, then who is it?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 My days are swifter than a running messenger; my days flee away; they see no good anywhere.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 They are as fast as papyrus reed boats, and as fast as the eagle that swoops down on its victim.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 If I said that I would forget about my complaints, that I would take off my sad face and be happy,
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 I would be afraid of all my sorrows because I know that you will not consider me innocent.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 I will be condemned; why, then, should I try in vain?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 If I washed myself with snow water and made my hands ever so clean,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 God would plunge me in a ditch, and my own clothes would be disgusted with me.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 For God is not a man, as I am, that I could answer him, that we could come together in court.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 There is no judge between us who might lay his hand upon us both.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 There is no other judge who could take God's rod off me, who could keep his terror from frightening me.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Then would I speak up and not fear him. But as things are now, I cannot do that.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
