< Job 17 >
1 My spirit is consumed, and my days are over; the grave is ready for me.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 Surely there are mockers with me; my eye must always see their provocation.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 Give now a pledge, be a guarantee for me with yourself; who else is there who will help me?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 For you, God, have kept their hearts from understanding; therefore, you will not exalt them over me.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 He who denounces his friends for a reward, the eyes of his children will fail.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 But he has made me a byword of the people; they spit in my face.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 My eye is also dim because of sorrow; all my body parts are as thin as shadows.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 Upright men will be stunned by this; the innocent man will stir himself up against godless men.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 The righteous man will keep to his way; he who has clean hands will grow stronger and stronger.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 But as for you all, come on now; I will not find a wise man among you.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 My days are past; my plans are shattered, and so are the desires of my heart.
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 These people, these mockers, change the night into day; light is near to darkness.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
13 If the only home I hope for is Sheol; and if I have spread my couch in the darkness; (Sheol )
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol )
14 and if I have said to the pit, 'You are my father,' and to the worm, 'You are my mother or my sister,'
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 where then is my hope? As for my hope, who can see any?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
16 Will hope go down with me to the gates of Sheol when we descend to the dust?” (Sheol )
Til helheims bommar fer ho ned, når eg til kvile gjeng i moldi.» (Sheol )