Jeremiah 12
1 You are righteous, Yahweh, whenever I bring disputes to you. I must certainly tell you of my reason to complain: Why do the ways of the wicked succeed? All the faithless people are successful.
Rettferdig er du, Herre, når eg andordast med deg, endå lyt eg tala med deg um retten. Kvi gjeng det dei ugudlege vel? Kvi er dei sutlause alle dei sviksame?
2 You planted them and they took root. They continue to produce fruit. You are near to them in their mouths, but far away from their hearts.
Du hev planta deim, dei hev røtt seg og; dei veks, dei ber frukt og; nær er du i deira munn, men langt burte frå deira nyro.
3 Yet you, Yahweh, know me. You see me and you test my heart toward you. Take them away like sheep to the slaughter, and set them apart for the day of slaughter!
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og røyner mitt hjartelag mot deg; skil deim frå likeins som sauer til slagting, og vigsla deim til ein dråpsdag!
4 How long will the land go on drying up, and the plants in every field wither because of the wickedness of its inhabitants? The animals and the birds have been taken away. Indeed, the people say, “God will not see what happens to us.”
Kor lenge skal landet syrgja og grøda på jordi alle stader torna burt? For deira vondskap skuld som der bur, er dyr og fuglar burtrivne; for dei segjer: «Han ser ikkje endelykti vår.»
5 Yahweh said, “Indeed, if you, Jeremiah, have run with foot soldiers and they have tired you out, how can you compete against horses? If you fall down in the safe countryside, how will you do in the thickets along the Jordan?
Um du vert utmødd når du løyp med gangande mann, korleis kann du då kapprenna med hestar? I eit fredt land er du trygg, men kva vil du gjera i tjukkskogen burtmed Jordan?
6 For even your brothers and your father's family have betrayed you and have loudly denounced you. Do not trust in them, even if they say nice things to you.
For jamvel brørne dine og farshuset ditt, jamvel dei er utrue mot deg, jamvel dei set i illskrik attum din rygg. Tru deim ikkje, endå dei talar vænt til deg!
7 I have abandoned my house; I have forsaken my inheritance. I have given my beloved into the hands of her enemies.
Eg hev gjenge frå huset mitt, eg hev vanda odelen min, eg hev gjeve den som mi sjæl elska i henderne på hennar fiendar.
8 My inheritance has become to me like a lion in a thicket; she sets herself against me with her own voice, so I hate her.
Odelen min er vorten for meg som løva i skog: han hev sett i eit læte imot meg; difor hatar eg honom.
9 Has not my prized possession become a speckled bird, that other birds of prey go against her all around? Go and gather all the wild beasts and bring them to devour her.
Er odelen min som ein spreklut rovfugl? Rovfugl er det då rundt ikring honom. Gakk av stad, samla alle dyr i skogen, lat deim koma hit og eta!
10 Many shepherds have destroyed my vineyard. They have stomped all over my portion of land; they turned my delightful portion into a wilderness, a desolation.
Hyrdingar i mengd øydelegg vinhagen min, trakkar ned odelsjordi mi; dei gjer den hugnadlege odelsjordi mi til ei øgjeleg audn.
11 They have made her a desolation. I mourn for her; she is desolate. All the land has been made desolate, for there is no one who takes it to heart.
Til ei øydemark gjer dei henne; syrgjande og audsleg ligg ho framfyre meg. Alt landet er i øyde lagt, for ingen legg det på hjarta.
12 Destroyers have come against all the bare places in the wilderness, for Yahweh's sword is devouring from one end of the land to the other. There is no safety in the land for any living creature.
Yver alle snaud-heidar i øydemarki kjem herjande hopar; for Herren hev eit sverd som øyder frå eine enden av landet til hin; alt kjøt er fredlaust.
13 They have sown wheat but harvest thornbushes. They are exhausted from work but have gained nothing. So be ashamed of your gain because of Yahweh's anger.”
Dei sår kveite og haustar inn klunger; dei møder seg ut, men reint til fånyttes. So vert då til skammar med grøda dykkar for Herrens brennande vreide!
14 Yahweh says this against all my neighbors, the wicked ones who strike at the possession that I made my people Israel inherit, “See, I am the one who is about to uproot them from their own ground, and I will pull up the house of Judah from among them.
So segjer Herren um alle dei vonde grannarne, som rører den odelseiga som eg hev gjeve mitt folk Israel: Sjå, eg rykkjer deim upp or landet deira, og Judas hus vil eg rykkja upp undan deim.
15 Then after I uproot those nations, it will happen that I will have compassion on them and bring them back; I will return them—each man to his inheritance and his land.
Men etter eg hev rykt deim upp, vil eg atter miskunna deim og lata dei koma tilbake til kvar sin odel og kvar til kvar sitt land.
16 It will come about that if those nations carefully learn the ways of my people, to swear by my name 'As Yahweh lives' just as they have taught my people to swear by Baal, then they will be built up in the midst of my people.
Um dei då lærer seg mitt folks vegar, so dei sver ved mitt namn: «So sant som Herren liver» - liksom dei lærde mitt folk å sverja ved Ba’al, då skal dei verta uppatt-bygde midt ibland mitt folk.
17 But if any do not listen, then I will uproot that nation. It will certainly be uprooted and destroyed—this is Yahweh's declaration.”
Men um dei ikkje lyder, då vil eg rykkja upp det folket, rykkja det upp og tyna det, segjer Herren.
