Genesis 12
1 Now Yahweh said to Abram, “Go from your country, and from your relatives, and from your father's household, to the land that I will show you.
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 I will make of you a great nation, and I will bless you, and make your name great, and you will be a blessing.
Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!
3 I will bless those who bless you, but whoever dishonors you I will curse. Through you will all the families of the earth be blessed.”
Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes
4 So Abram went, as Yahweh had told him to do, and Lot went with him. Abram was seventy-five years old when he left Haran.
Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.
5 Abram took Sarai, his wife, Lot, his brother's son, all their possessions that they had accumulated, and the people that they had acquired in Haran. They left to go into the land of Canaan, and came to the land of Canaan.
Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land.
6 Abram passed through the land as far as Shechem, to the oak of Moreh. At that time the Canaanites lived in the land.
Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet.
7 Yahweh appeared to Abram, and said, “To your descendants I will give this land.” So there Abram built an altar to Yahweh, who had appeared to him.
Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.
8 From there he moved to the hill country to the east of Bethel, where he pitched his tent, with Bethel to the west and Ai to the east. There he built an altar to Yahweh and called on the name of Yahweh.
Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
9 Then Abram continued journeying, going toward the Negev.
Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet.
10 There was a famine in the land, so Abram went down into Egypt to stay, for the famine was severe in the land.
Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.
11 When he was about to enter into Egypt, he said to Sarai his wife, “See here, I know that you are a beautiful woman.
Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne.
12 When the Egyptians see you they will say, 'This is his wife,' and they will kill me, but they will keep you alive.
Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve.
13 Say that you are my sister, so that it may be well with me because of you, and so that my life will be spared because of you.”
Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!
14 It came about that when Abram entered into Egypt, the Egyptians saw that Sarai was very beautiful.
Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
15 The princes of Pharaoh saw her, and praised her to Pharaoh, and the woman was taken into Pharaoh's household.
Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus.
16 Pharaoh treated Abram well for her sake, and gave him sheep, oxen, male donkeys, male servants, female servants, female donkeys, and camels.
Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler.
17 Then Yahweh afflicted Pharaoh and his house with great plagues because of Sarai, Abram's wife.
Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld.
18 Pharaoh summoned Abram, and said, “What is this that you have done to me? Why did you not tell me that she was your wife?
Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru?
19 Why did you say, 'She is my sister,' so that I took her to be my wife? Now therefore, here is your wife. Take her, and go your way.”
Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå!
20 Then Pharaoh gave orders to his men concerning him, and they sent him away, along with his wife and all that he had.
Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.
