< Exodus 1 >
1 These are the names of the sons of Israel who came into Egypt with Jacob, each with his household:
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin,
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan, Naphtali, Gad, and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 All the people who were descendants of Jacob were seventy in number. Joseph was already in Egypt.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 Then Joseph, all his brothers, and all that generation died.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 The Israelites were fruitful, increased greatly in numbers, and became very strong; the land was filled with them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 Now then a new king arose over Egypt, one who did not know about Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 He said to his people, “Look, the Israelites are more numerous and stronger than we are.
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Come, let us deal with them wisely, otherwise they will continue to grow in numbers, and if war breaks out, they will join our enemies, fight against us, and leave the land.”
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 So they put taskmasters over them to oppress them with hard labor. The Israelites built store cities for Pharaoh: Pithom and Rameses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 But the more the Egyptians oppressed them, the more the Israelites increased in numbers and spread. So the Egyptians began to dread the Israelites.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 The Egyptians made the Israelites work rigorously.
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 They made their lives bitter with hard service with mortar and brick, and with all kinds of work in the fields. All their required work was hard.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 Then the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives; the name of the one was Shiphrah, and the other Puah.
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 He said, “When you assist the Hebrew women on the birthstool, observe when they give birth. If it is a son, then you must kill him; but if it is a daughter, then she may live.”
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 But the midwives feared God and did not do as the king of Egypt ordered them; instead, they let the baby boys live.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 The king of Egypt summoned the midwives and said to them, “Why have you done this, and let the baby boys live?”
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 The midwives answered Pharaoh, “The Hebrew women are not like the Egyptian women. They are vigorous and have finished giving birth before a midwife comes to them.”
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 God protected these midwives. The people increased in numbers and became very strong.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 Because the midwives feared God, he gave them families.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 Pharaoh ordered all his people, “You must throw every son that is born into the river, but every daughter you will let live.”
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»