Ecclesiastes 1
1 These are the words of the Teacher, the descendant of David and king in Jerusalem.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 The Teacher says this. “Like a vapor of mist, like a breeze in the wind, everything vanishes, leaving many questions.
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 What profit does mankind gain from all the work that they labor at under the sun?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 One generation goes, and another generation comes, but the earth remains forever.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 The sun rises, and it goes down and hurries back to the place where it rises again.
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 The wind blows south and circles around to the north, always going around along its pathway and coming back again.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 All the rivers flow into the sea, but the sea is never full. To the place where the rivers go, there they go again.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 Everything becomes wearisome, and no one can explain it. The eye is not satisfied by what it sees, nor is the ear fulfilled by what it hears.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 Whatever has been is what will be, and whatever has been done is what will be done. There is nothing new under the sun.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 Is there anything about which it may be said, 'Look, this is new'? Whatever exists has already existed for a long time, during ages which came long before us.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 No one seems to remember the things that happened in ancient times, and the things that happened much later and that will happen in the future will not likely be remembered either.”
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I am the Teacher, and I have been king over Israel in Jerusalem.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 I applied my mind to study and to search out by wisdom everything that is done under heaven. That search is a burdensome task that God has given to the children of mankind to be busy with.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 I have seen all the deeds that are done under the sun, and look, they all amount to vapor and chasing the wind.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 The twisted cannot be straightened! The missing cannot be counted!
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I have spoken to my heart saying, “Look, I have acquired greater wisdom than all who were before me in Jerusalem. My mind has seen great wisdom and knowledge.”
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 So I applied my heart to know wisdom and also madness and folly. I came to understand that this also was an attempt to shepherd the wind.
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 For in the abundance of wisdom there is much frustration, and he who increases knowledge increases sorrow.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
