Ecclesiastes 3
1 For everything there is an appointed time, and a season for every purpose under heaven.
Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
2 There is a time to be born and a time to die, a time to plant and a time to pull up plants,
Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
3 a time to kill and a time to heal, a time to tear down and a time to build up.
drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
4 There is a time to weep and a time to laugh, a time to mourn and a time to dance,
gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
5 a time to throw away stones and a time to gather stones, a time to embrace other people, and a time to refrain from embracing.
kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
6 There is a time to look for things and a time to stop looking, a time to keep things and a time to throw away things,
leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
7 a time to tear clothing and a time to repair clothing, a time to keep silent and a time to speak.
riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
8 There is a time to love and a time to hate, a time for war and a time for peace.
elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
9 What profit does the worker gain in his labor?
Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
10 I have seen the work that God has given to human beings to complete.
Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
11 God has made everything suitable for its own time. He has also placed eternity in their hearts. But mankind cannot understand the deeds that God has done, from their beginning all the way to their end.
Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
12 I know that there is nothing better for anyone than to rejoice and to do good so long as he lives—
Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
13 and that everyone should eat and drink, and should understand how to enjoy the good that comes from all his work. This is a gift from God.
Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
14 I know that whatever God does lasts forever. Nothing can be added to it or taken away, because it is God who has done it so that people will approach him with honor.
Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
15 Whatever exists has already existed; whatever will exist has already existed. God makes human beings seek hidden things.
Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
16 I have seen the wickedness that is under the sun, where there should be justice, and in place of righteousness, wickedness was there.
Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
17 I said in my heart, “God will judge the righteous and the wicked at the right time for every matter and every deed.”
Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
18 I said in my heart, “God tests human beings to show them that they are like animals.”
Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
19 For the fate of the children of mankind and the fate of animals is the same fate for them. The death of one is like the death of the other. The breath is the same for all of them. There is no advantage for mankind over the animals. For is not everything just a breath?
For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
20 Everything is going to the same place. Everything comes from the dust, and everything returns to the dust.
Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
21 Who knows whether the spirit of mankind goes upward and the spirit of animals goes downward into the earth?
Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
22 So again I realized that there is nothing better for anyone than to take pleasure in his work, for that is his assignment. Who can bring him back to see what happens after him?
So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?
