Daniel 2
1 In the second year of the reign of Nebuchadnezzar, he had dreams. His mind was troubled, and he could not sleep.
I det andre styringsåret åt Nebukadnessar hadde Nebukadnessar draumar som sette uro i hugen hans, so han ikkje fekk sova.
2 Then the king summoned the magicians and those who claimed to speak with the dead. He also called the sorcerers and wise men. He wanted them to tell him about his dreams. So they came in and stood before the king.
Då let kongen senda bod etter runemeistrarne og manararne og trollmennerne og kaldæarane, og vilde at dei skulde fortelja kongen kva han hadde drøymt. Og dei kom og gjekk fram for kongen.
3 The king said to them, “I have had a dream, and my mind is anxious to know what the dream means.”
Og kongen sagde til deim: «Eg hev havt ein draum, og hev slik uro i hugen etter å få vita kva eg hev drøymt.»
4 Then the wise men spoke to the king in Aramaic, “King, live forever! Tell the dream to us, your servants, and we will reveal the meaning.”
Då tala kaldæarane til kongen på aramæisk: «Kongen live æveleg! Fortel tenarane dine draumen, so skal me segja deg kva han tyder.»
5 The king replied to the wise men, “This matter has been settled. If you do not reveal the dream to me and interpret it, your bodies will be torn apart and your houses made into rubbish heaps.
Kongen svara kaldæarane: «Nei, min vilje stend uruggeleg fast, at dersom de ikkje segjer meg draumen og uttydingi på honom, so skal de verta hoggne i sund, og husi dykkar gjorde til sorphaugar.
6 But if you will tell me the dream and its meaning, you will receive gifts from me, a reward, and great honor. So tell to me the dream and its meaning.”
Men dersom de fortel meg draumen og uttydingi på honom, so skal de få rike gåvor og stor æra av meg. Seg meg difor draumen og uttydingi på honom!»
7 They replied again and said, “Let the king tell us, his servants, the dream and we will tell you its meaning.”
Dei svara og sagde andre gongen: «Kongen må fortelja draumen til tenarane sine, so skal me segja kva han tyder.»
8 The king answered, “I know for certain that you want more time because you see how firm my decision is about this.
Kongen svara og sagde: «Eg merkar grant at de vil vinna tid, sidan de ser at min vilje er uruggeleg.
9 But if you do not tell me the dream, there is only one sentence for you. You have decided to prepare false and deceptive words that you agreed together to say to me until I change my mind. So then, tell me the dream, and then I will know you can interpret it for me.”
Dersom de ikkje segjer meg draumen, kann domen yver dykk ikkje verta anna enn ein. Ja, de er vorte samde um å fara med lygn og skjemdarsvall for meg, i von um at tiderne skal snu seg. Seg meg no difor kva eg hev drøymt, so skynar eg at de og kann uttydingi på det.»
10 The wise men replied to the king, “There is not a man on earth able to meet the king's demand. There is no great and powerful king who has demanded such a thing from any magician, or from anyone who claims to speak with the dead, or from a wise man.
Då svara kaldæarane kongen og sagde: «Det finst ikkje eit menneskje på jordi som kann segja kongen det som han vil vita; aldri hev då heller nokon konge, kor stor og megtig han so hev vore, kravt noko slikt av nokon runemeister eller manar eller kaldæar.
11 What the king demands is difficult, and there is no one who can tell it to the king except the gods, and they do not live among humans.”
For det som kongen krev, er so altfor vandt, og det finst ingen som kann fortelja kongen det, utan gudarne, og dei bur ikkje millom døyelege menneskje.»
12 This made the king angry and very furious, and he gave an order to destroy all those in Babylon who were known for their wisdom.
Då vreidest kongen og harmast mykje, og baud at dei skulde tyna alle dei vise i Babel.
13 So the decree went out that all those who were known for their wisdom were to be put to death. Because of this decree, they searched for Daniel and his friends so they could be put to death.
Då so påbodet var utferda, og dei skulde drepa dei vise, leita dei og etter Daniel og fosterbrørne hans og vilde drepa deim.
14 Then Daniel replied with prudence and discretion to Arioch the commander of the king's bodyguard, who had come to kill all those in Babylon who were known for their wisdom.
Daniel vende seg då med kloke og vituge ord til Arjok, hovdingen yver livvakti åt kongen, som hadde drege ut og skulde drepa dei vise i Babel.
15 Daniel asked the king's commander, “Why is the king's decree so urgent?” So Arioch told Daniel what had happened.
Han tok til ords og spurde Arjok, hovudsmannen åt kongen: «Kvi hev kongen ferda ut dette strenge påbodet?» Då fortalde Arjok Daniel kva som var tids.
16 Then Daniel went in and requested an appointment with the king so that he could present the interpretation to the king.
Og Daniel gjekk inn og bad kongen gjeva honom frest, so skulde han kunngjera kongen uttydingi.
17 Then Daniel went to his house and explained to Hananiah, Mishael, and Azariah, what had happened.
Sidan gjekk Daniel heim og fortalde Hananja, Misael og Azarja, fosterbrørne sine, kva som var tids,
18 He urged them to seek mercy from the God of heaven concerning this mystery so that he and they might not be killed with the rest of the men of Babylon who were known for their wisdom.
og han baud deim at dei skulde beda Gud i himmelen um miskunn, so at denne løyndomen måtte verta openberra, so ikkje Daniel og fosterbrørne hans skulde lata livet tilliks med dei andre vise i Babel.
19 That night the mystery was revealed to Daniel in a vision. Then Daniel praised the God of heaven
Då fekk Daniel vita løyndomen i ei syn um natti. Og Daniel lova Gud i himmelen for dette.
20 and said, “Praise the name of God forever and ever; for wisdom and power belong to him.
Daniel tok til ords og sagde: «Lova vere Guds namn frå æva og til æva! For visdom og magt høyrer honom til!
21 He changes the times and seasons; he removes kings and places kings on their thrones. He gives wisdom to the wise and knowledge to those who have understanding.
Han let tider og stunder verta umskifte, set kongar av og set kongar inn, han gjev dei vise visdom og dei vituge vit.
22 He reveals the deep and hidden things because he knows what is in the darkness, and the light lives with him.
Han openberrar det djupe og det dulde, han veit kva som i myrkret er, og hjå han bur ljoset.
23 God of my ancestors, I thank you and praise you for the wisdom and power you gave to me. Now you have made known to me what we asked of you, you have made known to us the matter that concerns the king.”
Deg, min fedregud, takkar og prisar eg for di du hev gjeve meg visdom og dugleik, og no hev kunngjort meg det me bad deg um. For det som kongen vilde vita, hev du kunngjort oss.
24 Then Daniel went in to see Arioch (the one the king appointed to kill everyone who was wise in Babylon). He went and said to him, “Do not kill the wise men in Babylon. Take me to the king and I will show the king the interpretation of his dream.”
Daniel gjekk so inn til Arjok, som av kongen hadde fenge påbod um å drepa dei vise i Babel; han gjekk av stad og sagde soleis til honom: «Dei vise i Babel må du ikkje tyna. Før meg inn til kongen, so skal eg kunngjera kongen uttydingi.»
25 Then Arioch quickly brought in Daniel before the king and said, “I have found among the exiles of Judah a man who will reveal the meaning of the king's dream.”
Då skunda Arjok seg og førde Daniel inn til kongen og sagde soleis til honom: Eg hev funne ein mann millom dei jødiske fangarne som kann segja kongen uttydingi.»
26 The king said to Daniel (who was called Belteshazzar), “Are you able to tell me the dream that I saw and its meaning?”
Kongen svara og sagde til Daniel, som hadde fenge namnet Beltsassar: «Kann du segja meg den draumen eg hev havt, og uttydingi på honom?»
27 Daniel answered the king and said, “The mystery that the king has asked about cannot be revealed by those who have wisdom, nor by those who claim to speak with the dead, nor by magicians, and not by astrologers.
Daniel svara kongen og sagde: «Den løyndomen som kongen hev hug til å vita, er det ingen vismann eller manar eller runemeister eller stjernetydar som kann kunngjera for kongen.
28 Nevertheless, there is a God who lives in the heavens, who reveals mysteries, and he has made known to you, King Nebuchadnezzar, what will happen in the days to come. These were your dream and the visions of your mind as you lay on your bed.
Men det er ein Gud i himmelen, som openberrar løyndomar, og han hev late kong Nebukadnessar vita kva som skal henda i dagar som kjem. Dette var draumen din og den syni du hadde på lægjet ditt:
29 As for you, king, your thoughts on your bed were about things to come, and the one who reveals mysteries has made known to you what is about to happen.
Då du, konge, låg på lægjet ditt, steig det tankar upp hjå deg um kva som skal henda i framtidi. Og han som openberrar løyndomar, let deg vita kva som skal henda.
30 As for me, this mystery was not revealed to me because of any wisdom that I have more than any other living person. This mystery was revealed to me so that you, king, may understand the meaning, and so that you may know the thoughts deep within you.
Og for meg hev denne løyndomen vorte openberra, ikkje av di eg eig nokon visdom framfor alle andre som liver, men for at uttydingi kann verta kunngjord for kongen, so du kann få vita ditt hjartans tankar.
31 King, you looked up and you saw a large statue. This statue, which was very powerful and bright, stood before you. Its brightness was terrifying.
Du, konge, såg i syni di ei stor bilætstytte standa framfyre deg, og den stytta var høg, og glansen hennar var overlag stor, ho var skræmeleg å sjå til.
32 The head of the statue was made of fine gold. Its breast and arms were of silver. Its middle and its thighs were made of bronze,
Hovudet på bilætet var av skirt gull, brjostet og armarne av sylv, buken og lenderne av kopar,
33 and its legs were made of iron. Its feet were made partly of iron and partly of clay.
leggjerne av jarn, føterne var noko av jarn og noko av leir.
34 You looked up, and a stone was cut out, although not by human hands, and it struck the statue on its feet of iron and clay, and it shattered them.
Medan du stod og såg på bilætet, vart det lausrive ein stein, men ikkje med mannehender, og den steinen råka bilætet på føterne, som var av jarn og leire, og krasa deim.
35 Then the iron, clay, bronze, silver, and gold at the same time were broken into pieces and became like the chaff of the threshing floors in the summer. The wind carried them away and there was no trace of them left. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
Då vart det krasa alt på ein gong, jarnet, leiret, koparen, sylvet og gullet, og det vart som agner på ein treskjarvoll um sumaren, og vinden føykte det burt, so ein ingen stad kunna finna det att. Men av steinen som hadde råka bilætet, vart det eit stort fjell, som fylde upp heile jordi.
36 This was your dream. Now we will tell the king the meaning.
Dette var draumen, og no vil me segja kongen uttydingi.
37 You, king, are king of the kings to whom the God of heaven has given the kingdom, the power, the strength, and the honor.
Du, konge, kongen yver kongarne, som Gud i himmelen hev gjeve rike, velde, magt og æra,
38 He has given into your hand the place where the human beings live. He has given over the animals of the fields and the birds of the heavens into your hand, and he has made you rule over them all. You are the statue's head of gold.
du, som hev gjeve mannsborni, dyri på marki og fuglarne under himmelen i henderne på, so langt som liv bur, og som han hev sett til herre yver det alt saman, du er dette gullhovudet.
39 After you, another kingdom will arise that is inferior to you, and yet a third kingdom of bronze will rule over all the earth.
Men etter deg skal det koma upp eit anna rike, ringare enn ditt, og etter det endå eit rike, det tridje, som er av kopar, og det skal råda yver heile jordi.
40 There will be a fourth kingdom, strong as iron, because iron breaks other things into pieces and shatters everything. It will shatter all these things and crush them.
Det fjorde riket skal og koma upp og vera sterkt som jarn; for jarnet knusar og krasar alt, og som jarnet øyder alt anna, so skal og dette riket krasa og øyda.
41 Just as you saw, the feet and toes were partly made of baked clay and partly made of iron, so it will be a divided kingdom; some of the strength of iron will be in it, just as you saw iron mixed with the soft clay.
Men når du såg at føterne og tærne var noko av krusmakarleir og noko av jarn, so tyder det at det skal vera eit sundra rike: det skal hava noko av det faste jarnet, for du såg det var jarn blanda med leira.
42 As the toes of the feet were partly made of iron and partly made of clay, so the kingdom will be partly strong and partly brittle.
Og det at tærne på føterne var noko av jarn og noko av leir, det tyder at riket i sume måtar skal vera sterkt, i andre måtar veikt.
43 As you saw the iron mixed with soft clay, so the people will be a mixture; they will not stay together, just as iron does not mix with clay.
Og at du såg jarnet var blanda med leir, det tyder at det fulle skal verta ei blanding ved menneskjesæde, men at luterne like vel ikkje skal halda i hop med kvarandre, like lite som jarn kann binda seg saman med leir.
44 In the days of those kings, the God of heaven will set up a kingdom that will never be destroyed, nor will it be conquered by another people. It will break the other kingdoms into pieces and put an end to all of them, and it will remain forever.
Men i dei dagarne dei kongarne liver, skal Gud i himmelen reisa eit rike som aldri i æva skal øydast, og magti yver det skal ikkje latast til noko anna folk. Det skal krasa og gjera ein ende på alle hine riki; men sjølv skal det æveleg standa;
45 Just as you saw, a stone was cut out of the mountain, but not by human hands. It broke the iron, bronze, clay, silver, and gold into pieces. The great God has made known to you, king, what will happen after this. The dream is true and this interpretation is reliable.”
for du såg då at det vart lausrive ein stein or fjellet, men ikkje med mannehender, og krasa jarnet, koparen, leiret, sylvet og gullet. So hev den store Gud openberra for kongen kva som skal henda i framtidi. Draumen er sann og uttydinga sætande.»
46 King Nebuchadnezzar fell on his face before Daniel and honored him; he commanded that an offering be made and that incense be offered up to him.
Då kasta kong Nebukadnessar seg å gruve og tilbad framfor Daniel, og han baud at dei skulde ofra grjonoffer og røykjelse til honom.
47 The king said to Daniel, “Truly your God is the God of gods, the Lord of kings, and the one who reveals mysteries, for you have been able to reveal this mystery.”
Og kongen svara Daniel og sagde: «I sanning, dykkar Gud er Gud yver gudar og herre yver kongar og ein som openberrar løynde ting, sidan du hev kunna openberra denne løyndomen.»
48 Then the king made Daniel highly honored and gave him many wonderful gifts. He made him ruler over the whole province of Babylon. Daniel became chief governor over the wisest men of Babylon.
Etter dette gjorde kongen Daniel til ein stor mann, og gav honom mange dyre gåvor og sette honom til herre yver alt Babelsfylket, og til forstandar for alle dei vise i Babel.
49 Daniel made a request of the king, and the king appointed Shadrach, Meshach, and Abednego to be administrators over the province of Babylon. But Daniel remained at the king's court.
Og Daniel bad kongen, og han sette Sadrak og Mesak og Abed-Nego til å styra Babelsfylket, men Daniel sjølv stana i kongsgarden.
