Amos 4
1 Listen to this word, you cows of Bashan, you who are in the mountain of Samaria, you who oppress the poor, you who crush the needy, you who say to your husbands, “Bring us drinks.”
Det skal høyra på dette ordet, de Basans kyr, som er på Samariafjellet, de som piner dei små og dei arme mun slå, som segjer til dykkar herrar: «Lat oss få so me kann drikka!»
2 The Lord Yahweh has sworn by his holiness, “Look, the days will come on you when they will take you away with hooks, the last of you with fishhooks.
Herren, Herren, svor ved sin heilagdom: Sjå, dagar det koma skal yver dykk då med hakar dei hentar dykk fram og resten med krokar dreg upp.
3 You will go out through the breaks in the city wall, each one of you going straight through it, and you will be thrown out toward Harmon —this is Yahweh's declaration.”
Gjenom sprunger i muren fer det, ei um senn, og kastar gudarne burt, segjer Herren.
4 “Go to Bethel and sin, to Gilgal and multiply sin, bring your sacrifices every morning, your tithes every three days.
Kom til Betel og gjer synd, til Gilgal og synda enn meir; kvar morgon slagtoffer ber fram, kvar tridje dagen tiend,
5 Offer a thanksgiving sacrifice with bread; proclaim freewill offerings; announce them, for this pleases you, you people of Israel —this is the declaration of the Lord Yahweh.
Til takkoffer syra brød brenn, lys ut at de fri-offer gjer. For slikt mun de lika, de Israels born, segjer Herren, Herren.
6 I gave you cleanness of teeth in all your cities and lack of bread in all your places. Yet you have not returned to me —this is Yahweh's declaration.
Det var eg som let dykk i kvar ein by vanta maten i munn, brødløysa gav eg i kvar ein heim. Og De vende’kje um til meg, segjer Herren.
7 I also withheld rain from you when there were still three months to the harvest. I caused it to rain on one city, and caused it not to rain on another city. One piece of land was rained on, but the piece of land where it did not rain dried up.
Det var eg som heldt regnet attende tri månader fyre skurden. Eg gav regn til den eine byen, den andre byen fekk ingen ting. Den eine åkren fekk regn, og den åkren som ikkje fekk regn, han turka burt.
8 Two or three cities staggered to another city to drink water, but were not satisfied. Yet you have not returned to me —this is Yahweh's declaration.
Og tvo, tri byar gjekk til ein by til ein vatsdrykk å få, og dei fekk ikkje nok. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
9 I afflicted you with blight and mildew. The multitude of your gardens, your vineyards, your fig trees, and your olive trees— the locusts devoured them all. Yet you have not returned to me —this is Yahweh's declaration.
Kornet eg slo med sotbrand og rust, og hagarne mange og vinbergi og fike- og oljetrei. Deim åt grashoppen upp. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
10 I sent a plague on you as on Egypt. I killed your young men with the sword, carried away your horses, and made the stench of your camp come up to your nostrils. Yet you have not returned to me —this is Yahweh's declaration.
Eg sende sotti på dykk liksom i Egypt. Eg drap dykkar gutar med sverd. Hestarn’ vart herfang. Eg let dykk illtev frå valen i nasarne få. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
11 I overthrew cities among you, as when God overthrew Sodom and Gomorrah. You were like a burning stick snatched out of the fire. Yet you have not returned to me —this is Yahweh's declaration.
Eg gjorde ein omstøyt ibland dykk, som då Gud støytte ned Sodoma og Gomorra. Og de vart som ein brand berga or eld. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.
12 Therefore I will do something terrible to you, Israel; and because I will do something terrible to you, prepare to meet your God, Israel!
Difor gjer eg med deg, Israel, so. Sidan eg gjerne vil gjera so med deg, bu deg til å møta din Gud, Israel.
13 For, look, he who forms the mountains also creates the wind, reveals his thoughts to mankind, makes the morning darkness, and treads on the high places of the earth. Yahweh, God of hosts, is his name.”
For sjå: Han som lagar fjelli og skaper vinden, og ein mann sine tankar fortel, og myrker bryt til morgonljos, han som stig på jordheims haugar - Herren, allhers drott, er namnet hans.
