< Acts 1 >
1 The former book I wrote, Theophilus, told all that Jesus began to do and to teach,
Den fyrste boki skreiv eg, Teofilus, um alt det som Jesus tok til med både å gjera og læra,
2 until the day that he was taken up, after he had given commands through the Holy Spirit to the apostles he had chosen.
alt til den dagen då han vart uppteken, etter at han ved den Heilage Ande hadde gjeve sine bod til apostlarne som han hadde valt seg ut,
3 After his suffering, he presented himself alive to them with many convincing proofs. For forty days he appeared to them, and he spoke about the kingdom of God.
deim som han og steig livande fram for med mange yvertydande teikn, etter han hadde lide, med di han i fyrti dagar synte seg for deim og tala um det som høyrer til Guds rike.
4 When he was meeting together with them, he commanded them not to leave Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, about which, he said, “You heard from me
Og då han var saman med deim, baud han deim at dei ikkje skulde vika frå Jerusalem, men venta på det som Faderen hadde lova, «som de, » sagde han, «hev høyrt av meg.
5 that John indeed baptized with water, but you shall be baptized in the Holy Spirit in a few days.”
For Johannes døypte med vatn, men de skal verta døypte med den Heilage Ande um ikkje mange dagar.»
6 When they were assembled together they asked him, “Lord, is this the time you will restore the kingdom to Israel?”
Då dei no var saman, spurde dei honom og sagde: «Herre, reiser du på den tidi riket upp att for Israel?»
7 He said to them, “It is not for you to know the times or the seasons which the Father has determined by his own authority.
Han sagde til deim: «Det er ikkje dykkar sak å vita tid eller stund som Faderen hev sett i si eigi magt.
8 But you will receive power, when the Holy Spirit comes upon you, and you will be my witnesses both in Jerusalem and in all Judea and Samaria, and to the ends of the earth.”
Men de skal få kraft når den Heilage Ande kjem yver dykk; og de skal vera mine vitne i Jerusalem og i heile Judæa og Samaria og til ytste enden av jordi.»
9 When the Lord Jesus had said these things, as they were looking up, he was raised up, and a cloud hid him from their eyes.
Og då han hadde sagt dette, for han upp so dei såg på; og ei sky tok honom burt for augo deira.
10 While they were looking intensely to heaven as he went, suddenly, two men stood by them in white clothing.
Og som dei no stod og stirde mot himmelen då han for burt, sjå, då stod det tvo menner hjå deim i kvite klæde,
11 They said, “You men of Galilee, why do you stand here looking into heaven? This Jesus who has been taken up from you into heaven, will return in the same manner as you saw him going into heaven.”
og dei sagde: «Menner frå Galilæa, kvi stend de og ser upp mot himmelen? Denne Jesus som er teken upp frå dykk til himmelen, han skal koma att på same måten som de såg honom fara til himmels.»
12 Then they returned to Jerusalem from the Mount of Olives, which is near to Jerusalem, a Sabbath day's journey.
Då vende dei um til Jerusalem frå det berget som er kalla Oljeberget, og som er nær Jerusalem, ein kviledagsveg derifrå.
13 When they arrived, they went up into the upper chamber, where they were staying. They were Peter, John, James, Andrew, Philip, Thomas, Bartholomew, Matthew, James son of Alphaeus, Simon the Zealot, and Judas son of James.
Og då dei kom inn der, gjekk dei upp på salen der dei heldt til - både Peter og Johannes og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomæus og Mattæus, Jakob, Alfæus’ son, og Simon Selotes og Judas, Jakobs bror.
14 They were all united as one, as they diligently continued in prayer. Included were the women, Mary the mother of Jesus, and his brothers.
Alle desse heldt samstendige ved i bøn saman med nokre kvinnor og Maria, Jesu mor, og brørne hans.
15 In those days Peter stood up in the midst of the brothers, about 120 people, and said,
Og i dei dagarne stod Peter upp midt imillom læresveinarne - og der var ein hop saman på umkring hundrad og tjuge - og han sagde:
16 “Brothers, it was necessary that the scripture should be fulfilled, that the Holy Spirit spoke before by the mouth of David concerning Judas, who guided the ones who arrested Jesus.
«Brør! Det laut verta uppfyllt det skriftordet som den Heilage Ande fyreåt tala gjenom Davids munn um Judas, som vart vegvisar for deim som greip Jesus;
17 For he was one of us and received his share of the benefits of this ministry.”
for han var rekna med millom oss og fekk lut i denne tenesta.
18 (Now this man bought a field with the earnings he received for his wickedness, and there he fell headfirst, and his body burst open, and all his intestines poured out.
Han kjøpte seg då ein åker av løni for si ugjerning, og då han stupte ned, og sprakk han midt i tvo, og all innvolen i honom valt ut.
19 All those living in Jerusalem heard about this, so they called that field in their language “Akeldama,” that is, “Field of Blood.”)
Og det vart kunnigt for alle deim som bur i Jerusalem, so at den åkeren på deira mål fekk namnet Hakeldama, det er: Blodåkeren;
20 “For it is written in the Book of Psalms, 'Let his field be made desolate, and do not let even one person live there'; 'Let someone else take his position of leadership.'
for det stend skrive i Salmeboki: «Hans bustad verte øydd, og ingen mann bu der, » og: «Ein annan take hans embætte!»
21 It is necessary, therefore, that one of the men who accompanied us all the time the Lord Jesus went in and out among us,
Difor må ein av dei menner som hev vore med oss heile tidi då Herren Jesus gjekk inn og ut millom oss,
22 beginning from the baptism of John to the day that he was taken up from us, must be a witness with us of his resurrection.”
alt frå Johannes-dåpen til den dagen han vart uppteken frå oss - ein av desse må verta vitne saman med oss um hans uppstoda.»
23 They put forward two men, Joseph called Barsabbas, who was also named Justus, and Matthias.
Og dei stelte fram tvo: Josef som vart kalla Barsabbas med tilnamnet Justus, og Mattias.
24 They prayed and said, “You, Lord, know the hearts of all people, so reveal which of these two is the one whom you have chosen
Og dei bad og sagde: «Herre, du som kjenner hjarto i alle, syn oss den som du hev valt ut av desse tvo
25 to take the place in this ministry and apostleship from which Judas turned away to go to his own place.”
til å få lut i denne tenesta og apostelgjerning som Judas gjekk burt ifrå til å fara til sin egen stad!»
26 They cast lots for them, and the lot fell to Matthias, and he was numbered with the eleven apostles.
Og dei kasta lut millom deim, og luten fall på Mattias, og han vart rekna saman med dei elleve apostlarne.