Acts 14
1 It came about in Iconium that Paul and Barnabas entered together into the synagogue of the Jews and spoke in such a way that a great multitude both of Jews and of Greeks believed.
I byen Ikonium skjedde det samme. Paulus og Barnabas gikk til synagogen og talte til folket med slik kraft at mange, både jøder og de som ikke var jøder, kom til tro.
2 But the Jews who were disobedient stirred up the minds of the Gentiles and made them bitter against the brothers.
Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp innbyggerne i byen som ikke var jøder ved å snakke dårlig om Paulus og Barnabas.
3 So they stayed there for a long time, speaking boldly with the Lord's power, while he gave evidence about the message of his grace. He did this by granting signs and wonders to be done by the hands of Paul and Barnabas.
Til tross for det stanset de en lenger tid og talte åpent og uten frykt om Herren Jesus, etter som de stolte på at han ville beskytte dem. Herren Jesus ga dem kraft til å gjøre mirakler og tegn som et bevis på at budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse var sant.
4 But the majority of the city was divided: some people sided with the Jews, and some with the apostles.
Folket i byen delte seg i to grupper: Noen holdt med de religiøse lederne, andre holdt med utsendingene.
5 When both Gentiles and Jews attempted to persuade their leaders to mistreat and stone Paul and Barnabas,
Etter en tid fikk Paulus og Barnabas greie på at jødene sammen med sine ledere, også de som ikke var jøder, hadde blitt enige om å mishandle og steine Paulus og Barnabas. De flyktet derfor til byene Lystra og Derbe i provinsen Lykaonia. Der dro de omkring i hele området
6 they became aware of it and fled to the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the surrounding region,
7 and there they were proclaiming the gospel.
og fortalte de glade nyhetene om Jesus.
8 At Lystra a certain man sat, powerless in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
Mens Paulus og Barnabas var i Lystra, møtte de en mann som hadde vært handikappet fra fødselen av, og som aldri hadde kunne gå.
9 This man heard Paul speaking. Paul fixed his eyes on him and saw that he had faith to be made well.
Mannen satt og lyttet da Paulus talte, og da Paulus så på ha, forsto han at mannen hadde begynt å tro, og at han kunne bli helbredet.
10 So he said to him in a loud voice, “Stand up on your feet.” Then the man jumped up and walked around.
Derfor ropte Paulus til ham:”Reis deg opp og stå på beina dine!” Straks hoppet mannen opp og begynte å gå.
11 When the multitude saw what Paul had done, they raised their voice, saying in the dialect of Lycaonia, “The gods have come down to us in the form of men.”
Da folket så det Paulus hadde gjort, ropte de høyt på sitt eget språk:”Gudene har blitt mennesker og kommet ned til oss!”
12 They called Barnabas “Zeus,” and Paul, “Hermes,” because he was the main speaker.
De trodde at Barnabas var den greske guden Zevs, og at Paulus var Hermes, etter som det var han som førte ordet.
13 The priest of Zeus, whose temple was just outside the city, brought oxen and wreaths to the gates; he and the multitudes wanted to offer sacrifice.
Presten i zevstemplet, som lå i utkanten av byen, kom med okser og blomsterkranser, som han og folket ville ofre til utsendingene foran byens port.
14 But when the apostles, Barnabas and Paul, heard of it, they tore their clothing and quickly went out into the crowd, crying out
Men da det gikk opp for Barnabas og Paulus hva som var i ferd med å skje, rev de i stykker kappene sine og rutsjet rett inn i folkemassen og ropte:
15 and saying, “Men, why are you doing these things? We also are human beings with the same feelings as you. We bring you good news, that you should turn from these useless things to a living God, who made the heavens, the earth, and the sea and everything that is in them.
”Kjære venner, hva er det dere finner på? Vi er vanlige mennesker akkurat som dere! Vi har kommet til dere for å fortelle de glade nyhetene at dere ikke lenger trenger å vende dere til disse hjelpeløse gudene. I stedet kan dere nå tilbe den Gud som lever, han som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som finnes i tilværelsen.
16 In the past ages, he allowed all the nations to walk in their own ways.
Fram til nå har Gud latt folkene fortsette å be til forskjellige guder.
17 But still, he did not leave himself without witness, in that he did good and gave you the rains from heaven and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.”
Likevel har Gud gjennom alt det gode han gjør, jevnt og trutt gitt sine bevis på at han er til. Det er han som har gitt dere regn og gode avlinger, slik at dere har fått mat og kunne glede dere.”
18 Even with these words, Paul and Barnabas barely kept the multitudes from sacrificing to them.
Ved å markere dette klarte Paulus og Barnabas i siste sekund å hindre folket fra å ofre til dem.
19 But some Jews from Antioch and Iconium came and persuaded the crowds. They stoned Paul and dragged him out of the city, thinking that he was dead.
Litt seinere kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium og klarte å vende folket mot Paulus og Barnabas. Folket steinet Paulus, slik at de trodde han var død. De slepte ham ut av byen.
20 Yet as the disciples were standing around him, he got up and entered the city. The next day, he went to Derbe with Barnabas.
Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg opp og gikk på nytt inn i byen. Neste dag gikk han videre til byen Derbe sammen med Barnabas.
21 After they had proclaimed the gospel in that city and made many disciples, they returned to Lystra, to Iconium, and to Antioch.
Også i Derbe fortalte Paulus og Barnabas de glade nyhetene om Jesus, og mange mennesker begynte å tro. Senere vendte de tilbake til byene Lystra, Ikonium og Antiokia.
22 They kept strengthening the souls of the disciples and encouraging them to continue in the faith, saying, “We must enter into the kingdom of God through many sufferings.”
Der styrket de disiplene. De oppmuntret dem til å holde fast ved troen til tross for alle forfølgelsene, og sa:”Vi som er Guds folk, får oppleve mange vanskeligheter, men en dag skal vi være med ham i hans nye verden.”
23 When they had appointed for them elders in every church, and had prayed with fasting, they entrusted them to the Lord, in whom they had believed.
Paulus og Barnabas så seg ut ledere for menigheten på hvert sted. De fastet og ba til Herren Jesus at han skulle beskytte dem som nylig hadde begynt å tro på ham.
24 Then they passed through Pisidia and came to Pamphylia.
Så reiste Paulus og Barnabas tilbake gjennom provinsene Pisidia og Pamfylia.
25 When they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia.
De kom til byen Perge på reisen. Der talte de til folket om Jesus. Etter det fortsatte de til havnebyen Attalia.
26 From there they sailed to Antioch, where they had been committed to the grace of God for the work which they had now completed.
De tok en båt over til Antiokia i Syria. Det var i denne byen menigheten hadde overlatt Paulus og Barnabas til Gud og hans beskyttelse. Senere hadde de sendt de to av sted på det oppdraget som nå var avsluttet.
27 When they arrived in Antioch and gathered the church together, they reported all the things that God had done with them, and how he had opened a door of faith for the Gentiles.
Da de hadde kommet, kalte de sammen hele menigheten og fortalte alt Gud hadde satt dem i stand til å utrette, og hvordan han også hadde gitt andre enn jødene sjansen til å tro.
28 They stayed for a long time with the disciples.
De stanset en ganske lang tid hos de troende i Antiokia.
