Acts 13
1 Now in the church in Antioch, there were some prophets and teachers. They were Barnabas, Simeon (who is called Niger), Lucius of Cyrene, Manaen (the foster brother of Herod the tetrarch), and Saul.
I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt”den svarte”, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus.
2 While they were worshiping the Lord and fasting, the Holy Spirit said, “Set apart for me Barnabas and Saul, to do the work to which I have called them.”
En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd:”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.”
3 After they had fasted, prayed, and laid their hands on these men, they sent them off.
Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.
4 So Barnabas and Saul obeyed the Holy Spirit and went down to Seleucia; from there they sailed to the island of Cyprus.
Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros.
5 When they were in the city of Salamis, they proclaimed the word of God in the synagogues of the Jews. They also had John Mark as their assistant.
Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.
6 When they had gone through the whole island to Paphos, they found a certain magician, a Jewish false prophet, whose name was Bar Jesus.
De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud.
7 This magician associated with the proconsul, Sergius Paulus, who was an intelligent man. This man summoned Barnabas and Saul, because he wanted to hear the word of God.
Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann. Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus.
8 But Elymas “the magician” (that is how his name is translated) opposed them; he tried to turn the proconsul away from the faith.
Men trollmannen, som også ble kalt Elymas, motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.
9 But Saul, who is also called Paul, filled with the Holy Spirit, stared at him intensely.
Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa:
10 and said, “You son of the devil, you are full of all kinds of deceit and wickedness. You are an enemy of every kind of righteousness. You will never stop twisting the straight paths of the Lord, will you?
”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus?
11 Now look, the hand of the Lord is upon you, and you will become blind. You will not see the sun for a while.” Immediately there fell on Elymas a mist and darkness; he started going around asking people to lead him by the hand.
Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.” I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram.
12 After the proconsul saw what had happened, he believed, because he was astonished at the teaching about the Lord.
Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.
13 Now Paul and his friends set sail from Paphos and came to Perga in Pamphylia. But John left them and returned to Jerusalem.
Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem.
14 Paul and his friends traveled from Perga and came to Antioch of Pisidia. There they went into the synagogue on the Sabbath day and sat down.
Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen for å være med på gudstjenesten.
15 After the reading of the law and the prophets, the leaders of the synagogue sent them a message saying, “Brothers, if you have any message of encouragement for the people here, say it.”
Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene, snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa:”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”
16 So Paul stood up and motioned with his hand; he said, “Men of Israel and you who honor God, listen.
Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa:”Israelitter, og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!
17 The God of this people Israel chose our fathers and made the people numerous when they stayed in the land of Egypt, and with an uplifted arm he led them out of it.
Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet.
18 For about forty years he put up with them in the wilderness.
I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen.
19 After he had destroyed seven nations in the land of Canaan, he gave our people their land for an inheritance.
Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene.
20 All these events took place over four hundred and fifty years. After all these things, God gave them judges until Samuel the prophet.
Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.
21 Then the people asked for a king, and God gave them Saul son of Kish, a man from the tribe of Benjamin, to be king for forty years.
Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år.
22 After God removed him from the kingship, he raised up David to be their king. It was about David that God said, 'I have found David son of Jesse to be a man after my heart, who does all I want him to do.'
Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham:’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’
23 From this man's descendants God has brought to Israel a savior, Jesus, as he promised to do.
Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.
24 This began to happen when, before Jesus came, John first announced the baptism of repentance to all the people of Israel.
Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe.
25 As John was finishing his work, he said, 'Who do you think I am? I am not the one. But listen, one is coming after me, the shoes of whose feet I am not worthy to untie.'
Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han:’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.’
26 Brothers, children of the line of Abraham, and those among you who worship God, it is to us that the message about this salvation has been sent.
Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle.
27 For they who live in Jerusalem, and their rulers, did not recognize him, and they fulfilled sayings of the prophets that are read every Sabbath by condemning him.
Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt.
28 Even though they found no good cause for death in him, they asked Pilate to kill him.
Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham.
29 When they had completed all the things that were written about him, they took him down from the tree and laid him in a tomb.
Da de hadde sluttført alt som står i Skriften når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30 But God raised him from the dead.
Men Gud vakte ham opp fra de døde.
31 He was seen for many days by those who had come up with him from Galilee to Jerusalem. These people are now his witnesses to the people.
Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.
32 So we are telling you the good news that what God promised to our fathers
Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:’Du er min sønn. I dag har jeg blitt din Far.’
33 he has fulfilled for us, their children, by raising up Jesus. As it is written in the second Psalm: 'You are my Son, today I have become your Father.'
34 The fact that he raised him up from the dead so that his body would never decay, God has spoken in this way: 'I will give you the holy and sure blessings promised to David.'
For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’
35 This is why he also says in another Psalm, 'You will not allow your Holy One to see decay.'
Det løfte han tenkte på, var dette:’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’
36 For when David had served the desires of God in his own generation, he fell asleep; he was laid with his fathers and his body experienced decay.
Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne.
37 But he whom God raised up experienced no decay.
Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.
38 So let it be known to you, brothers, that through this man is proclaimed to you forgiveness of sins.
Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres.
39 By him every one who believes is justified from all the things which the law of Moses could not justify you.
Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven.
40 So then be careful that the thing the prophets spoke about does not happen to you:
Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene:
41 'Look, you despisers, and be astonished and then perish; For I am doing a work in your days, A work that you shall never believe, even if someone announces it to you.'”
’Pass nøye på, dere som håner sannheten. Dere vil undre dere og bli til intet. Jeg vil gjøre noe stort i deres tid, noe som dere ikke kommer til å tro den dagen de forteller det for dere.’”
42 As Paul and Barnabas left, the people begged them that they might speak these same words again the next Sabbath.
Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer.
43 When the synagogue meeting ended, many of the Jews and devout proselytes followed Paul and Barnabas, who spoke to them and urged them to continue in the grace of God.
Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret:”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”
44 On the next Sabbath, almost the whole city was gathered together to hear the word of the Lord.
På hviledagen en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus.
45 When the Jews saw the crowds, they were filled with jealousy and spoke against the things that were said by Paul and insulted him.
Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.
46 But Paul and Barnabas spoke out boldly and said, “It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing you push it away from yourselves and consider yourselves unworthy of eternal life, see, we will turn to the Gentiles. (aiōnios g166)
Paulus og Barnabas svarte uten å nøle:”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. (aiōnios g166)
47 For so has the Lord commanded us, saying, 'I have placed you as a light for the Gentiles, that you should bring salvation to the uttermost parts of the earth.'”
Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften:’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk, for at du skal frelse alle på hele jorden.’”
48 As the Gentiles heard this, they were glad and praised the word of the Lord. As many as were appointed to eternal life believed. (aiōnios g166)
Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. (aiōnios g166)
49 The word of the Lord was spread out through the whole region.
De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.
50 But the Jews urged on the devout and important women, as well as the leading men of the city. These stirred up a persecution against Paul and Barnabas and threw them out beyond the border of their city.
Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området.
51 But Paul and Barnabas shook off the dust from their feet against them. Then they went to the city of Iconium.
Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium.
52 And the disciples were filled with joy and with the Holy Spirit.
Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.
