2 Corinthians 1

1 Paul, an apostle of Christ Jesus by the will of God, and Timothy our brother, to the church of God that is in Corinth, and to all the believers in the entire region of Achaia.

Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:

2 May grace be to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.

Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

3 May the God and Father of our Lord Jesus Christ be praised. He is the Father of mercies and the God of all comfort.

Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,

4 God comforts us in all our affliction, so that we can comfort those who are in any affliction. We comfort others with the same comfort that God used to comfort us.

han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!

5 For just as the sufferings of Christ abound for our sake, so also our comfort abounds through Christ.

For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.

6 But if we are afflicted, it is for your comfort and salvation; and if we are comforted, it is for your comfort. Your comfort is working effectively when you patiently share in the same sufferings that we also suffer.

Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;

7 Our expectation concerning you is unshaken, for we know that as you share the sufferings, you also share our comfort.

og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.

8 For we do not want you to be uninformed, brothers, about the troubles we had in Asia. We were so completely crushed beyond our strength that we despaired even of life.

For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;

9 Indeed, we had the sentence of death on us. But that was to make us not put our trust in ourselves, but instead in God, who raises the dead.

ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,

10 He rescued us from such a deadly peril, and he will rescue us again. On him we have set our hope that he will continue to deliver us.

han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,

11 He will do this as you also help us by your prayer. Then many will give thanks on our behalf for the gracious favor given to us through the prayers of many.

med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.

12 We are proud of this: Our conscience testifies that we have conducted ourselves in the world with holiness and godly sincerity, not relying on fleshly wisdom but on the grace of God.

For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.

13 We write to you nothing that you cannot read and understand. I expect that,

For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden

14 as you have understood us in part, we will be your reason for boasting on the day of our Lord Jesus, just as you will be our reason to boast.

- liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.

15 Because I was confident about this, I wanted to come to you first, so that you might receive the benefit of two visits.

Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,

16 I was planning to visit you on my way to Macedonia. Then I wanted to visit you again on my trip from Macedonia, and then for you to send me on my way to Judea.

og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.

17 When I was thinking this way, was I hesitating? Do I plan things according to human standards, so that I say “Yes, yes” and “No, no” at the same time?

Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?

18 But just as God is faithful, we do not say both “Yes” and “No.”

So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.

19 For the Son of God, Jesus Christ, whom Silvanus, Timothy and I proclaimed among you, is not “Yes” and “No.” Instead, he is always “Yes.”

For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.

20 For all the promises of God are “Yes” in him. So also through him we say “Amen” to the glory of God.

For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.

21 Now it is God who confirms us with you in Christ, and he appointed us,

Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,

22 he set his seal on us and he gave us the Spirit in our hearts as a guarantee of what is to come.

han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.

23 Instead, I call God to bear witness for me that the reason I did not come to Corinth was so that I might spare you.

Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;

24 This is not because we are trying to control what your faith should be. Instead, we are working with you for your joy, as you stand in your faith.

ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.