2 Chronicles 9
1 When the queen of Sheba heard of Solomon's fame, she came to Jerusalem to test him with hard questions. She came with a very long caravan, with camels loaded with spices, much gold, and many precious gemstones. When she had come to Solomon, she told him all that was in her heart.
Då dronningi i Saba høyrde gjetordet um Salomo, drog ho til honom i Jerusalem og vilde røyna honom med djupe gåtor. Ho kom med eit ovstort fylgje, med kamelar som var klyvja med kryddor og gull i store mengder og glimesteinar. Og då ho var komi til Salomo, lagde ho fram for honom alt det ho hadde på hjarta.
2 Solomon answered her all her questions; nothing was too difficult for Solomon; there was no question that he did not answer.
Men Salomo gav henne svar på alle spurningarne hennar, og det var ingenting dult for honom, som han ikkje kunde svare på.
3 When the queen of Sheba saw Solomon's wisdom and the palace that he had built,
Då dronningi frå Saba såg kor vis Salomo var, og huset som han hadde bygt,
4 the food on his table, the seating of his servants, the work of his servants and their clothing, also his cupbearers and their clothing, and the burnt offerings he made at the house of Yahweh, and there was no more breath in her.
og retterne på bordet hans, korleis hirdmennerne hans sat der, og korleis tenarane hans varta upp og var klædde, skjenkjarsveinarne hans og deira klæde, og den uppgangen som han hadde til Herrens hus, vart ho reint ifrå seg.
5 She said to the king, “It is true, the report that I heard in my own land of your words and your wisdom.
Og ho sagde til kongen: «So var det då sant det som eg høyrde i landet mitt um deg og visdomen din!
6 I did not believe what I heard until I came here, and now my eyes have seen it. Not half was told me about your wisdom and wealth! You have exceeded the fame that I heard about.
Eg kunde ikkje tru det dei sagde fyrr eg kom og fekk sjå det med eigne augo; og so er det endå ikkje helvti av all visdomen din som de hev fortalt meg um; du er endå større enn det gjetordet eg hev høyrt um deg.
7 How blessed are your people, and how blessed are your servants who constantly stand before you, because they hear your wisdom.
Sæle er mennerne dine, sæle er desse tenarane dine, som stødt fær standa framfyre deg og høyra visdomen din.
8 Blessed be Yahweh your God, who has taken pleasure in you, who placed you on his throne, to be king for Yahweh your God. Because your God loved Israel, in order to establish them forever, he had made you king over them, for you to do justice and righteousness!”
Lova vere Herren, din Gud, som hadde hugnad i deg og sette deg på sin kongsstol til konge for Herren, din Gud! For di din Gud elskar Israel, og vil halda det ved magt æveleg, difor hev han sett deg til konge yver deim til å gjera rett og rettferd.»
9 She gave the king 120 talents of gold and a large amount of spices and precious stones. No greater amount of spices as these that the queen of Sheba gave to King Solomon was ever given to him again.
So gav ho kongen tri hundrad våger gull og kryddor i store mengder og glimesteinar; og aldri hev det funnest slike kryddor som dei dronningi frå Saba gav Salomo.
10 The servants of Hiram and the servants of Solomon, who brought gold from Ophir, also brought algum wood and precious stones.
Dessutan kom folki åt Huram og folki åt Salomo, som henta gull frå Ofir, med algummimtre og glimesteinar.
11 With the algum wood, the king made steps for the house of Yahweh and for his house, as well as harps and lyres for the musicians. No wood like this had been seen before in the land of Judah.
Og av algummimtreet let kongen gjera tropper til Herrens hus og til huset åt kongen og cithrar og harpor til songarar; og makan til det hadde dei aldri fyrr set i Judalandet.
12 King Solomon gave to the queen of Sheba everything she desired and whatever she asked for; he gave her more than what she had brought to the king. So she left and went back to her own land, she and her servants.
Og kong Salomo gav dronningi frå Saba alt ho hadde hug på og bad um, umfram gåvor for det som ho gav til kongen. Sidan snudde ho og drog heim att til landet sitt, ho og tenarane hennar.
13 Now the weight of gold that came to Solomon in one year was 666 talents of gold,
Vegti på det gullet som kom til Salomo på eitt år, var sekstan hundrad og fem og seksti våger gull,
14 besides the gold that the traders and merchants brought. All the kings of Arabia and the governors in the country also brought gold and silver to Solomon.
og då var det ikkje medrekna det som kjøpmennerne og kræmarane førde inn, og det som kom frå alle kongarne i Arabia og frå jarlarne i landet, som førde gull og sylv til Salomo.
15 King Solomon made two hundred large shields of beaten gold. Six hundred shekels of gold went into each one.
Kong Salomo let gjera tvo hundrad store skjoldar av uthamra gull - til kvar skjold gjekk det seks hundrad lodd uthamra gull -
16 He also made three hundred shields of beaten gold. Three minas of gold went into each shield; the king put them into the House of the Forest of Lebanon.
og tri hundrad små skjoldar av uthamra gull, og til kvar skjold gjekk det med tri hundrad lodd gull; og kongen sette deim upp i Libanonskoghuset.
17 Then the king made a great throne of ivory and overlaid it with the finest gold.
Dessutan let kongen gjera ein stor kongsstol av filsbein og klædde honom med skirt gull.
18 There were six steps to the throne, and a footstool was attached to the throne. On each side of the throne there were armrests with two lions standing beside each of them.
Kongsstolen hadde seks stig og ein fotskammel av gull, som var feste til kongsstolen; på båe sidorne åt sætet var det armstyd, og på kvar side åt deim stod det tvo løvor.
19 Twelve lions stood on the steps, one on each side of each of the six steps. There was no throne like it in any other kingdom.
Det stod og tolv løvor på båe sidorne på dei seks stigi. Det var ikkje laga maken i noko anna rike.
20 All King Solomon's drinking cups were gold, and all the drinking cups in the House of the Forest of Lebanon were of pure gold. None were silver because silver was not considered valuable in Solomon's days.
Alle drykkjestaupi åt kong Salomo var av gull, og alle gognerne i Libanonskoghuset var av skirt gull; sylv rekna dei slett ikkje for noko i kong Salomos dagar.
21 The king had at sea a fleet of oceangoing ships, along with the fleet of Hiram. Once every three years the fleet brought gold, silver, and ivory, as well as apes and baboons.
For kongen hadde skip som siglde til Tarsis saman med folki åt Huram; ein gong tridje kvart år kom Tarsis-skipi og førde gull og sylv og filsbein og apor og påfuglar.
22 So King Solomon exceeded all the kings of the world in riches and in wisdom.
Kong Salomo vart større enn alle andre kongar på jordi i rikdom og visdom.
23 All the kings of the earth sought the presence of Solomon in order to hear his wisdom, which God had put in his heart.
Og alle kongarne på jordi kom og vilde sjå honom og høyra visdomen hans, som Gud hadde lagt i hjarta hans.
24 Those who visited brought tribute, vessels of silver and of gold, clothes, armor, and spices, as well as horses and mules, year after year.
Og kvar av deim hadde med seg ei gåva; det var ymse ting av sylv eller gull, klæde, våpn, kryddor, hestar, muldyr, år etter år.
25 Solomon had four thousand stalls for horses and chariots, and twelve thousand horsemen, which he stationed in the chariot cities and with himself in Jerusalem.
Salomo hadde fire tusund heste-par og stridsvogner og tolv tusund hestfolk, og deim lagde han, sume i vognbyarne og sume hjå seg sjølv i Jerusalem.
26 He ruled over all the kings from the Euphrates River to the land of the Philistines, and to the border of Egypt.
Han rådde yver alle kongarne frå Eufratelvi til Filistarland og egyptargrensa.
27 The king had silver in Jerusalem, as much as the stones on the ground. He made cedar wood to be as abundant as the sycamore fig trees that are in the lowlands.
Kongen gjorde sylvet so vanlegt i Jerusalem som stein, og cedertre som morberfiketrei i låglandet.
28 They brought horses for Solomon from Egypt and from all the lands.
Hestar førde dei til Salomo frå Egyptarland og frå alle landi.
29 As for the other matters concerning Solomon, first and last, are they not written in The History of Nathan the Prophet, in The Prophecy of Ahijah the Shilonite, and in The Visions of Iddo the Seer (which also had information about Jeroboam son of Nebat)?
Det som elles er å fortelja um Salomo frå fyrst til sist, det er uppskrive i profeten Natans krønika, og i spådomen åt siloniten Ahia og i syni åt sjåaren Jedi um Jeroboam Nebatsson.
30 Solomon reigned in Jerusalem over all Israel for forty years.
Salomo var konge i Jerusalem yver heile Israel i fyrti år.
31 He slept with his ancestors and the people buried him in the city of David his father. Rehoboam, his son, became king in his place.
So lagde Salomo seg til kvile hjå federne sine og vart gravlagd i far sin, Davids, by. Og Rehabeam, son hans, vart konge i staden hans.
