< 1 Corinthians 8 >
1 Now about food sacrificed to idols: We know that we all have knowledge. Knowledge puffs up, but love builds up.
La oss nå gå over til spørsmålet om kjøtt som har blir ofret til avgudene. Dere skriver at dere kjenner det rette svaret. Husk på at den som innbiller seg at han vet alt, lett kan bli hovmodig. Dersom dere virkelig elsker hverandre, vil dere hjelpe hverandre til å få en sterkere tro.
2 If anyone thinks he knows something, that person does not yet know as he should know.
Den som sier at han vet alt, kjenner ikke til så veldig mye.
3 But if anyone loves God, that person is known by him.
Den som elsker Gud, er kjent av ham.
4 So then, about eating food sacrificed to idols: We know that an idol in this world is nothing and that there is no God but one.
Når det gjelder spørsmålet om dere skal spise kjøtt som har blitt ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noen gud, og at det bare finnes en virkelig Gud.
5 For maybe so-called gods do exist, either in heaven or on earth, just as there are many “gods” and many “lords.”
Mange tilber såkalte guder, både i himmelen og på jorden, og det finnes et stort antall av disse gudene og herrene.
6 Yet for us there is only one God, the Father, from whom are all things and for whom we live, and one Lord Jesus Christ, through whom all things exist, and through whom we exist.
Likevel vet vi at det bare finnes en Gud, Far i himmelen, som har skapt alt og vil at vi skal leve for ham. Vi vet at det bare finnes en Herre, Jesus Kristus, som fikk i oppdrag av Gud å skape alt, og som gjør det mulig for oss å leve for Gud.
7 However, this knowledge is not in everyone. Instead, some previously practiced idol worship, and they eat this food as if it were something sacrificed to an idol. Their conscience is thereby corrupted because it is weak.
En del troende har ikke forstått at disse gudene ikke er ekte guder. De tilba avgudene før de begynte å tro på Jesus, og når de nå ser kjøtt som har blitt ofret til avgudene, ser de på dette som et fortsatt offer. Når de spiser av kjøttet, går de mot sine egne samvittigheter, for de har fortsatt ikke lært seg hvordan de skal tenke.
8 But food will not present us to God. We are not worse if we do not eat, nor better if we do eat it.
Det er sant at maten ikke har noe med vårt forhold til Gud å gjøre. Derfor er det fullstendig uvesentlig om vi spiser av kjøttet eller ikke.
9 But take care that your freedom does not become a reason for someone who is weak in faith to stumble.
Men dere må passe på at den friheten dere påstår dere har, ikke får en vaklende troende til å miste troen på Jesus.
10 For suppose that someone sees you, who have knowledge, eating a meal in an idol's temple. Is not his weak conscience emboldened to eat what is offered to idols?
Om nye troende, som ennå ikke vet hvordan de skal tenke, ser deg som har”det rette svaret” spise kjøtt i et avgudstempel, kommer de ikke da til å trekke den slutningen at de også kan spise? For disse kan dette innebære at de faller tilbake til sin gamle avgudsdyrkelse.
11 So because of your understanding about the true nature of idols, the weaker one, the brother for whom Christ died, is destroyed.
Ved at du kjenner til”det rette svaret” får du altså en svak troende til å gå evig fortapt, en som er din egen bror eller søster som Kristus døde for!
12 Thus, when you sin against your brothers and wound their weak consciences, you sin against Christ.
Husk på at den som gjør urett mot sine troende søsken og lurer dem til å gå mot sin egen samvittighet, han synder mot Kristus.
13 Therefore, if food causes my brother to stumble, I will never eat meat again, so that I may not cause my brother to fall. (aiōn )
Mitt svar er altså: Dersom maten du spiser får en troende bror eller søster til å synde, da skal du heller konsekvent avstå fra å spise kjøtt. Risiker ikke at et annet menneske forlater troen på Jesus og går til grunne for evig på grunn av deg. (aiōn )