1 Chronicles 16
1 They brought in the ark of God and put it in the middle of the tent that David had set up for it. Then they offered burnt offerings and fellowship offerings before God.
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 When David had finished sacrificing the burnt offering and the fellowship offerings, he blessed the people in the name of Yahweh.
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 He distributed to every Israelite, both to men and women, a loaf of bread, and a piece of meat, and a cake of raisins.
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 David appointed certain Levites to serve before the ark of Yahweh, and to celebrate, thank and praise Yahweh, the God of Israel.
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 These Levites were Asaph the leader, and second to him Zechariah, Jaaziel, Shemiramoth, Jehiel, Mattithiah, Eliab, Benaiah, Obed Edom, and Jeiel. These were to play with stringed instruments and with harps. Asaph was to sound the cymbals, sounding loudly.
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 Benaiah and Jahaziel the priests were to blow the trumpets regularly, before the ark of the covenant of God.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 Then on that day David first appointed Asaph and his brothers to sing this song of thanksgiving to Yahweh.
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 Give thanks to Yahweh, call on his name; make known his deeds among the nations.
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Sing to him, sing praises to him; speak of all his marvelous deeds.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Boast in his holy name; let the heart of those who seek Yahweh rejoice.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Seek Yahweh and his strength; seek his presence continually.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Recall the marvelous things he has done, his miracles and the decrees from his mouth,
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 you descendants of Israel his servant, you people of Jacob, his chosen ones.
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 He is Yahweh, our God. His decrees are on all the earth.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Keep his covenant in mind forever, the word that he commanded for a thousand generations.
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 He calls to mind the covenant that he made with Abraham, and his oath to Isaac.
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 This is what he confirmed to Jacob as a statute, and to Israel as an everlasting covenant.
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 He said, “I will give you the land of Canaan as your share of your inheritance.”
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 When they were only few in number, so very few, and they were strangers in the land,
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 they wandered from nation to nation, from one kingdom to another.
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He did not allow anyone to oppress them; he punished kings for their sakes.
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 he said, “Do not touch my anointed ones, and do not harm my prophets.”
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Sing to Yahweh, all the earth; announce his salvation day after day.
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Declare his glory among the nations, his marvelous deeds among all the nations.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For Yahweh is great and is to be praised greatly, and he is to be feared above all other gods.
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For all the gods of the nations are idols, but it is Yahweh who made the heavens.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Splendor and majesty are in his presence. Strength and joy are in his place.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Ascribe to Yahweh, you clans of peoples, ascribe to Yahweh glory and strength!
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Ascribe to Yahweh the glory his name deserves. Bring an offering and come before him. Bow down to Yahweh in the splendor of holiness.
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Tremble before him, all the earth. The world also is established; it cannot be shaken.
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Let the heavens be glad, and let the earth rejoice; let them say among the nations, “Yahweh reigns.”
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 Let the sea roar, and that which fills it shout with joy. Let the fields be joyful, and all that is in them.
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Then let the trees in the forest shout for joy before Yahweh, for he is coming to judge the earth.
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 Give thanks to Yahweh, for he is good, for his covenant faithfulness endures forever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 Then say, “Save us, God of our salvation. Gather us together and rescue us from the other nations, so that we may give thanks to your holy name and glory in your praises.”
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 May Yahweh, the God of Israel, be praised from everlasting to everlasting. All the people said, “Amen” and praised Yahweh.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 So David left Asaph and his brothers there before the ark of the covenant of Yahweh, to serve continually before the ark, as every day's work required.
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 Obed Edom with those sixty-eight relatives were included. Obed Edom son of Jeduthun, along with Hosah, were to be gatekeepers.
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 Zadok the priest and his fellow priests were to serve before the tabernacle of Yahweh at the high place in Gibeon.
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 They were to offer burnt offerings to Yahweh on the altar for burnt offerings continually morning and evening, according to all that is written in the law of Yahweh, which he gave as a command to Israel.
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 Heman and Jeduthun were with them, together with the rest who were chosen by name, to give thanks to Yahweh, because his covenant faithfulness endures forever.
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 Heman and Jeduthun were in charge of those who played trumpets, cymbals, and the other instruments for the sacred music. The sons of Jeduthun guarded the gate.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 Then all the people returned to their homes, and David returned to bless his own household.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
