< Romans 12 >
1 I beseche you therfore brethre by ye mercyfulnes of God that ye make youre bodyes aquicke sacrifise holy and acceptable vnto God which is youre resonable seruynge of god.
So legg eg dykk då på hjarta, brør, ved Guds miskunn, at de må bjoda fram likamarne dykkar til eit offer som er livande og heilagt og hugnadlegt for Gud - det er dykkar åndelege gudstenesta -
2 And fassion not youre selves lyke vnto this worlde: But be ye chaunged in youre shape by the renuynge of youre wittes that ye maye fele what thynge that good yt acceptable and perfaycte will of god is. (aiōn )
og skikka dykk ikkje likt med denne verdi, men umlagast med uppatnying av hugen dykkar, so de kann prøva kva som er Guds vilje: det gode og hugnadlege og fullkomne. (aiōn )
3 For I saye (thorowe the grace that vnto me geve is) to every man amonge you that noman esteme of him selfe moare then it becometh him to esteme: but that he discretely iudge of him selfe accordynge as God hath dealte to every man the measure of fayth.
For ved den nåde som eg hev fenge, segjer eg til kvar og ein millom dykk, at han ikkje skal tenkja høgre um seg enn han bør tenkja, men tenkja visleg, alt etter som Gud hev tiletla kvar sitt mål av tru.
4 As we have many members in one body and all members have not one office:
For liksom me hev mange lemer på ein likam, men ikkje alle lemerne hev den same gjerning,
5 so we beynge many are one body in Christ and every man (amoge oure selves) one anothers mebers Seynge
soleis er me mange ein likam i Kristus, men kvar for seg er me kvarannans lemer.
6 that we have dyvers gyftes accordynge to the grace that is geven vnto vs: yf eny man have ye gyft of prophesye let him have it that it be agreynge vnto the fayth.
Og sidan me hev ulike nådegåvor alt etter den nåde som me hev fenge, so lat oss, um me hev profetgåva, bruka henne etter som me hev tru til,
7 Let him that hath an office wayte on his office. Let him that teacheth take hede to his doctrine.
eller um me hev ei tenesta, taka vare på tenesta, eller um ein er lærar, på lærdomen,
8 Let him that exhorteth geve attendaunce to his exhortacion. Yf eny man geve let him do it with singlenes. Let him that ruleth do it with diligence. Yf eny man shewe mercy let him do it with cherfulnes.
eller um ein skal påminna, på påminningi; den som etlar ut, gjere det i god tru; den som er styrar, vere det med ihuge; den som gjer miskunn, gjere det med gleda!
9 Let love be wt out dissimulacion. Hate that which is evyll and cleave vnto that which is good.
Lat kjærleiken utan fals; styggjest ved det vonde, haldt fast ved det gode!
10 Be kynde one to another with brotherly love. In gevynge honoure goo one before another.
Ver varmhjarta mot kvarandre i broderkjærleik; kappast um å visa kvarandre vyrdnad!
11 Let not yt busynes which ye have in honde be tedious to you. Be fervet in ye sprete. Applye youre selves to ye tyme.
Ver ikkje lunka i dykkar ihuge; ver brennande i åndi; ten Herren!
12 Reioyce in hope. Be paciet in tribulacion. Continue in prayer.
Ver glade i voni, toluge i trengsla, trottuge i bøni!
13 Distribute vnto the necessite of the saynctes and diligently to harboure.
Syn samhug med dei heilage i deira trong, legg vinn på gjestmildskap!
14 Blesse the which persecute you: blesse but course not.
Velsigna deim som forfylgjer dykk; velsigna, og banna ikkje!
15 Be mery with the that are mery. Wepe wt them that wepe.
Gled dykk med dei glade og gråt med dei gråtande!
16 Be of lyke affeccion one towardes another. Be not hye mided: but make youreselves equall to the of ye lower sorte. Be not wyse in youre awne opinios.
Ver samlyndte med kvarandre; trå ikkje etter det høge; men haldt dykk gjerne til det låge; ver ikkje sjølvkloke!
17 Recopence to no ma evyll fore evyll. Provyde afore honde thinges honest in ye syght of all men.
Gjev ikkje nokon att vondt for vondt; legg vinn på det som godt er, for alle manns åsyn!
18 Yf it be possible howbe it of youre parte have peace with all men.
So framt det er mogelegt, so haldt de på dykkar sida fred med alle menneskje!
19 Derly beloued avenge not youre selves but geve roume vnto the wrath of God. For it is written: vengeaunce is myne and I will rewarde saith the lorde.
Hemn dykk ikkje sjølve, mine kjære, men gjev vreiden umrøme! For det stend skrive: «Meg høyrer hemnen til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.»
20 Terfore yf thyn enemy honger fede him: yf he thurst geve him drinke. For in so doynge thou shalt heape coles of fyre on his heed:
Um då fienden din er hungrig, so gjev honom mat; er han tyrst, so gjev honom drikka! for når du gjer det, sankar du gloande kol på hovudet hans.
21 Be not overcome of evyll: But overcome evyll wt goodnes.
Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!