Matthew 9
1 Then he entred in to a shippe and passed over and came in to his awne cite.
So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
2 And lo they brought to him a ma sicke of ye palsie lyinge in his bed. And when Iesus sawe ye faith of the he sayd to the sicke of ye palsie: sonne be of good chere thy sinnes be forgeve the.
Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
3 And beholde certeyne of ye scribes sayd in the selves this ma blasphemeth.
Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
4 And whe Iesus sawe their thoughtes he sayd: wherfore thinke ye evill in youre hertes?
Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
5 Whether ys esyer to saye thy synnes be forgeven ye or to saye: arise and walke?
Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
6 That ye maye knowe that ye sonne of ma hath power to forgeve sinnes in erth then sayd he vnto ye sicke of ye palsye: arise take vp thy beed and go home to thine housse.
Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
7 And he arose and departed to his awne housse.
Då stod han upp og gjekk heim til seg.
8 And when ye people sawe it they marveyled and glorified god which had geve suche power to me.
Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
9 And as Iesus passed forth fro thence he sawe a ma syt a receyuinge of custome named Mathew and sayd to him: folowe me.
Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
10 And he arose and folowed him. And it came to passe as he sat at meate in the housse: beholde many publicans and synners came and sate downe also with Iesus and hys disciples.
Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
11 When the Pharises sawe that they sayd to hys disciples: why eateth youre master wt publicans and synners?
Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
12 When Iesus herde that he sayde vnto them: The whole neade not the phisicion but they that are sicke.
Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
13 Goo and learne what that meaneth: I have pleasure in mercy and not in offerynge. For I am not come to call the rightewes but the synners to repentaunce.
Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
14 Then came ye disciples of Ihon to hym sayinge: why do we and the Pharises fast ofte: but thy disciples fast not?
Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
15 And Iesus sayde vnto them: Can ye weddynge chyldren morne as longe as ye bridegrome is wt them? The tyme will come whe the bridegrome shalbe take fro them and then shall they faste.
Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
16 Noo man peceth and olde garment with a pece of newe cloothe. For then taketh he awaye ye pece agayne from the garmet and the rent ys made greater.
Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
17 Nether do men put newe wyne into olde vessels for then the vessels breake and the wyne runneth oute and the vessels perysshe. But they powre newe wyne into newe vessels and so are both saved togeder.
Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
18 Whyls he thus spake vnto the beholde ther came a certayne ruler and worshipped him sayinge: my doghter is euen now deceased but come and lay thy honde on her and she shall live.
Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
19 And Iesus arose and folowed hym with hys disciples.
Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
20 And beholde a woman which was diseased wt an yssue of bloude. xii. yeres came behynde hym and toched ye hem of hys vesture.
Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
21 For she sayd in her silfe: yf I maye toche but even his vesture only I shalbe safe.
for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
22 Then Iesus tourned him about and behelde her sayinge: Doughter be of good conforte thy faith hath made the safe. And she was made whole even that same houre.
I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
23 And when Iesus came into ye rulers housse and sawe the minstrels and the people raginge
Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
24 he sayde vnto them: Get you hence for ye mayde is not deed but slepeth. And they laughed hym to scorne.
«Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
25 Assone as ye people were put forthe he went in and toke her by ye hond and the mayde arose.
Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
26 And this was noysed through out all that lande.
Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
27 And as Iesus departed thence two blynde men folowed hym crying and saying: O thou sonne of David have mercy on vs.
Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
28 And when he was come to housse the blynd came to hym And Iesus sayde vnto them: Beleve ye that I am able to do thys? And they sayde vnto hym: ye Lorde.
Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
29 Then touched he their eyes saying: acordynge to youre faythe be it vnto you.
Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
30 And their eyes were opened. And Iesus charged the saying: Se yt no man knowe of it.
Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
31 But they assone as they were departed spreed abroade his name through oute all the londe.
Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
32 As they went out beholde they brought to hym a dome ma possessed af a devyll.
Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
33 And as sone as the devyll was cast oute the domme spake: And the people merveled sayinge: it was never so sene in Israel.
Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
34 But the Pharises sayde: he casteth oute devyls by the power of the chefe devyll.
Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
35 And Iesus went about all cities and tounes teachynge in their synagoges and preachyng the glad tidinges of ye kyngdome and healinge all maner sicknes and desease amoge ye people.
Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
36 But when he sawe the people he had copassion on the because they were pyned awaye and scattered abroade eve as shepe havige no shepherd.
Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
37 Then sayde he to hys disciples: the hervest is greate but the laborers are feawe.
Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
38 Wherfore praye the Lorde of the harvest to sende forthe laborers into hys harvest.
Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
