Matthew 7
1 Iudge not that ye be not iudged.
Døm ikkje, elles vert de dømde! For den domen de dømer, skal de dømast etter,
2 For as ye iudge so shall ye be iudged. And wt what mesure ye mete wt the same shall it be mesured to you agayne.
og det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk i.
3 Why seist thou a moote in thy brothers eye and perceavest not the beame yt ys yn thyne awne eye.
Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga, den vert du ikkje var?
4 Or why sayest thou to thy brother: suffre me to plucke oute the moote oute of thyne eye and behold a beame is in thyne awne eye.
Eller korleis kann du segja til bror din: Kom, lat meg taka flisi ut or auga ditt! og sjå, det sit ein bjelke i ditt eige auga!
5 Ypocryte fyrst cast oute the beame oute of thyne awne eye and then shalte thou se clearly to plucke oute the moote out of thy brothers eye.
Din hyklar! Drag fyrst bjelken ut or ditt auga - då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
6 Geve not that which is holy to dogges nether cast ye youre pearles before swyne lest they treade them vnder their fete and ye other tourne agayne and all to rent you.
Gjev ikkje hundarne det som heilagt er, og kasta ikkje perlorne dykkar for svini! Dei kjem berre til å trøda deim under føterne, og snu seg og riva dykk sund.
7 Axe and it shalbe geven you. Seke and ye shall fynd. knocke and it shalbe opened vnto you.
Bed, so skal de få, leita, so skal de finna, banka på, so skal det verta upplate for dykk!
8 For whosoever axeth receaveth and he yt seketh fyndeth and to hym that knocketh it shalbe opened.
For kvar den som bed, han fær, og den som leitar, han finn, og den som bankar på, vert det upplate for.
9 Ys there eny man amoge you which if his sonne axed hym bread wolde offer him astone?
Eller er det nokon av dykk som gjev son sin ein stein når han bed honom um brød,
10 Or if he axed fysshe wolde he proffer hym a serpet?
eller ein orm når han bed um ein fisk?
11 Yf ye then which are evyll cane geve to youre chyldren good gyftes: how moche moore shall youre father which is in heve geve good thynges to them yt axe hym?
Når no de veit å gjeva borni dykkar gode gåvor, de som er vonde, kor mykje meir vil so’kje far dykkar i himmelen gjeva noko godt til deim som bed honom!
12 Therfore whatsoever ye wolde that men shulde do to you even so do ye to them. This ys the lawe and the Prophettes.
Alt som de då vil at andre skal gjera mot dykk, det skal de og gjera mot deim; for so er lovi og profetarne.
13 Enter in at the strayte gate: for wyde is ye gate and broade is the waye that leadeth to destruccion: and many ther be which goo yn therat.
Gakk inn igjenom den tronge porten! For vid er den porten, og breid er den vegen som fører til fortaping, og mange er dei som gjeng inn der.
14 But strayte is the gate and narowe ys the waye which leadeth vnto lyfe: and feawe there be that fynde it.
Men trong er den porten, og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn honom.
15 Beware of false Prophetes which come to you in shepes clothinge but inwardly they are ravenynge wolves.
Tak dykk i vare for dei falske profetarne! Dei kjem til dykk i saueham, men innvertes er dei gråduge ulvar.
16 Ye shall knowe them by their frutes. Do men gaddre grapes of thornes? or figges of bryres?
På frukterne deira skal de kjenna deim; kann ein hausta druvor av klunger eller fikor av tistlar?
17 Euen soo every good tree bryngeth forthe good frute. But a corrupte tree bryngethe forthe evyll frute.
Soleis ber alle gode tre god frukt; men låke tre ber vond frukt,
18 A good tree canot brynge forthe bad frute: nor yet a bad tree can bringe forthe good frute.
eit godt tre kann ikkje bera vond frukt, og eit låkt tre kann ikkje bera god frukt.
19 Every tree that bryngethe not forthe good frute shalbe hewe doune and cast into the fyre.
Men kvart tre som ikkje gjev god frukt, vert hogge ned og kasta på elden.
20 Wherfore by their frutes ye shall knowe the.
So skal de då kjenna deim på frukterne.
21 Not all they that saye vnto me Master Master shall enter in to the kyngdome of heven: but he that dothe my fathers will which ys in heven.
Ikkje alle som segjer til meg: «Herre, herre!» skal koma inn i himmelriket, men dei som gjer det far min i himmelen vil.
22 Many will saye to me in that daye Master master have we not in thy name prophesied? And in thy name have caste oute devyls? And in thy name have done many miracles?
På den dagen skal mange segja til meg: «Herre, herre, hev me ikkje tala profetord i ditt namn, og drive ut djevlar i ditt namn, og gjort mange under i ditt namn?»
23 And then will I knowlege vnto them that I never knewe them. Departe from me ye workers of iniquite.
Då skal eg segja deim beint ut: «Eg hev aldri kjent dykk. Gakk ifrå meg, de illgjerdsmenner!»
24 Whosoever heareth of me these sayinges and doethe the same I wyll lyken hym vnto a wyse man which bylt hys housse on a rocke:
Den som no høyrer desse ordi mine og gjer etter deim, honom vil eg likna med ein vitug mann, som bygde huset sitt på berg.
25 and aboundance of rayne descended and the fluddes came and the wyndes blewe and bet vpon that same housse and it fell not because it was grounded on the rocke.
Og regnet sila, og elvarne fløymde, og vindarne bles og sette mot huset; men det stod; for det var tufta på berg.
26 And whosoever heareth of me these sayinges and doth the not shalbe lykened vnto a folysh man which bilt hys housse apo the sondes:
Og den som høyrer desse ordi mine og ikkje gjer etter deim, han kann liknast med ein fåvis mann, som bygde huset sitt på sand.
27 and abundauce of rayne descended and the fluddes came and ye wyndes blewe and beet vpon that housse and it fell and great was the fall of it.
Og regnet sila, og elvarne fløymde, og vindarne bles og sette mot huset; då fall det, og fallet vart stort.»
28 And it came to passe that when Iesus had ended these saynges the people were astonnyed at hys doctryne.
Då Jesus hadde tala desse ordi, då var folket reint upp i under yver læra hans.
29 For he taught them as one havynge power and not as the Scribes.
For han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som deira skriftlærde.
