Matthew 18
1 The same tyme the disciples came vnto Iesus saying: who is ye greatest in the kyngdome of heve?
I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
2 Iesus called a chylde vnto him and set him in the middes of them:
Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
3 and sayd. Verely I say vnto you: except ye tourne and become as chyldren ye cannot enter into the kyngdom of heven.
og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
4 Whosoever therfore humble him sylfe as this chylde the same is the greatest in ye kyngdome of heve.
Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
5 And who soever receaveth suche a chylde in my name receaveth me.
og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
6 But whosoever offende one of these lytelons which beleve in me: it were better for him that a milstone were hanged aboute his necke and that he were drouned in the depth of the see.
Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
7 Wo be vnto the world because of offences. How be it it cannot be avoided but yt offences shalbe geven. Neverthelesse woo be to ye man by who the offence cometh.
Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
8 Wherfore yf thy honde or thy fote offende the cut him of and cast him from the. It ys better for the to enter into lyfe halt or maymed rather then thou shuldest havinge two hondes or two fete be cast into everlasting fyre. (aiōnios g166)
Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
9 And yf also thyne eye offende the plucke him oute and caste him from the. It is better for the to enter into lyfe with one eye then havyng two eyes to be cast into hell fyre. (Geenna g1067)
Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
10 Se that ye despise not one of these litelons. For I saye vnto you yt in heven their angels alwayes behold the face of my father which is in heven.
Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
11 Ye and the sonne of man is come to saue that which is lost.
For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
12 How thinke ye? Yf a man have an hondred shepe and one of them be gone astray dothe he not leve nynty and nyne in ye moutains and go and seke that one which is gone astray?
Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
13 If it happen that he fynd him veryly I say vnto you: he reioyseth more of that shepe then of the nynty and nyne which went not astray.
og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
14 Even so it is not the wyll of youre father in heven that one of these lytelons shulde perishe.
Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
15 Moreover yf thy brother treaspace agenst the. Go and tell him his faute betwene him and the alone. Yf he heare the thou hast wone thy brother:
Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
16 But yf he heare the not then take yet with the one or two that in the mouth of two or thre witnesses all thinges maye be stablisshed.
men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
17 If he heare not them tell it vnto the congregacion. If he heare not ye congregacion take him as an hethen man and as a publican.
Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
18 Verely I say vnto you what soever ye bynde on erth shalbe bounde in heven. And what soever ye lowse on erth shalbe lowsed in heven.
Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
19 Agayn I say vnto you that yf two of you shall agre in erth apon eny maner thynge what soever they shall desyre: it shalbe geven them of my father which is in heven.
Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
20 For where two or thre are gathered togedder in my name there am I in the myddes of them.
For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
21 Then came Peter to him and sayde: master howe ofte shall I forgeve my brother yf he synne agaynst me seven tymes?
Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
22 Iesus sayd vnto him: I saye not vnto the seven tymes: but seventy tymes seven tymes.
Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
23 Therfore is ye kingdome of heven lykened vnto a certayne kynge which wolde take a countis of his servauntis.
For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
24 And when he had begone to recken one was broughte vnto him whiche ought him ten thousande talentis:
Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
25 whome be cause he had nought to paye his master commaunded him to be solde and his wyfe and his chyldren and all that he had and payment to be made.
Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
26 The servaunt fell doune and besought him sayinge: Sir geve me respyte and I wyll paye it every whit.
Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
27 Then had the Lorde pytie on that servaunt and lowsed him and forgave him the det.
Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
28 And ye sayde servaut wet oute and founde one of his felowes which ought him an hundred pence and leyed hondes on him and toke him by the throote sayinge: paye me yt thou owest.
Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
29 And his felowe fell doune and besought him sayinge: have pacience with me and I wyll paye the all.
Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
30 And he wolde not but went and cast him into preson tyll he shulde paye the det.
Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
31 When his other felowes sawe what was done they were very sory and came and tolde vnto their lorde all yt had happened.
Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
32 Then his lorde called him and sayde vnto him. O evyll servaut I forgave the all that det because thou prayedst me: was it not mete also yt thou
Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
33 shuldest have had copassion on thy felow even as I had pitie on ye?
Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
34 And his lorde was wrooth and delyuered him to the iaylers tyll he shnld paye all that was due to him.
Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
35 So lyke wyse shall my hevenly father do vnto you except ye forgeve with youre hertes eache one to his brother their treaspases.
So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
