Luke 1
1 For as moche as many have take in hand to compyle a treates of thoo thinges which are surely knowen amonge vs
Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
2 even as they declared them vnto vs which from the beginnynge sawe them their selves and were ministers at the doyng:
so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
3 I determined also assone as I had searched out diligently all thinges from the beginnynge that then I wolde wryte vnto the good Theophilus:
Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
4 that thou myghtest knowe the certente of thoo thinges wher of thou arte informed.
so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
5 There was in the dayes of Herode kynge of Iurie a certayne prest named Zacharias of ye course of Abia. And his wyfe was of ye doughters of Aaron: And her name was Elizabeth.
I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
6 Booth were perfect before God and walked in all the lawes and ordinaces of the Lorde that no man coulde fynde fawte with them.
Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
7 And they had no chylde because that Elizabeth was barre and booth were well stricken in age.
Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
8 And it cam to passe as he executed the prestes office before god as his course came
So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
9 (accordinge to the custome of the prestes office) his lot was to bourne incece.
og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
10 And wet into ye teple of ye Lorde and the whoale multitude of ye people were with out in prayer whill the incense was aburnynge.
med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
11 And ther appered vnto him an angell of the lorde stondinge on the ryght syde of the altare of incense.
Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
12 And when Zacharias sawe him he was abasshed and feare came on him.
Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
13 And the angell sayde vnto him: feare not Zachary for thy prayer is hearde: And thy wyfe Elizabeth shall beare ye a sonne and thou shalt call his name Iohn
Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
14 and thou shalt have ioye and gladnes and many shall reioyce at his birth.
Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
15 For he shalbe greate in the sight of the lorde and shall nether drinke wyne ner stronge drinke. And he shalbe filled with the holy goost even in his mothers wombe:
For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
16 and many of the chyldren of Israel shall he tourne to their Lorde God.
Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
17 And he shall goo before him in the sprete and power of Helyas to tourne the hertes of the fathers to the chyldren and the vnbelevers to the wysdom of the iuste men: to make the people redy for the Lorde.
og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
18 And Zacharias sayde vnto ye angell: Wher by shall I knowe this? seinge that I am olde and my wyfe well stricken in yeares.
«Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
19 And the angell answered and sayde vnto him: I am Gabriell that stonde in the presens of God and am sent to speake vnto the: and to shewe the these glad tydinges.
Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
20 And beholde thou shalt be domme and not able to speake vntyll the tyme that these thinges be performed because thou belevedst not my wordes which shalbe fulfilled in their season.
Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
21 And the people wayted for Zacharias and mervelled that he taryed in the temple.
Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
22 And whe he cam oute he could not speake vnto them. Wherby they perceaved that he had sene some vision in the temple. And he beckened vnto them and remayned speachlesse.
Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
23 And it fortuned assone as ye tyme of his office was oute he departed home into his awne housse.
og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
24 And after thoose dayes his wyfe Elizabeth coceaved and hyd her sylfe. v. monethes sayinge:
Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
25 This wyse hath God dealte wt me in ye dayes when he loked on me to take from me the rebuke yt I suffred amonge men.
«Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
26 And in ye. vi. moneth ye angell Gabriel was sent fro god vnto a cite of Galile named Nazareth
Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
27 to a virgin spoused to a man whose name was Ioseph of ye housse of David and ye virgins name was Mary.
åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
28 And ye angell went in vnto her and sayde: Hayle full of grace ye Lorde is with ye: blessed arte thou amonge wemen.
Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
29 When she sawe him she was abasshed at his sayinge: and cast in her mynde what maner of salutacion yt shuld be.
Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
30 And ye angell sayde vnto her: feare not Mary: for thou hast founde grace wt god.
Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
31 Loo: thou shalt coceave in thy wombe and shalt beare a sonne and shalt call his name Iesus.
Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
32 He shalbe greate and shalbe called the sonne of the hyest. And ye lorde God shall geve vnto him the seate of his father David
Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
33 and he shall raygne over ye housse of Iacob forever and of his kyngdome shalbe none ende. (aiōn g165)
han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
34 Then sayd Mary vnto ye angell: How shall this be seinge I knowe not a man?
«Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
35 And ye angell answered and sayd vnto her: The holy goost shall come apon the and ye power of ye hyest shall over shaddowe ye. Therfore also yt holy thinge which shalbe borne shalbe called ye sonne of god.
«Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
36 And beholde thy cosen Elizabeth she hath also conceaved a sonne in her age. And this is hyr sixte moneth though she be called barren:
Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
37 for wt god can nothinge be vnpossible.
for ingen ting er umogeleg for Gud.»
38 And Mary sayd: beholde ye honde mayden of ye lorde be it vnto me even as thou hast sayde. And the angell departed from her.
Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
39 And Mary arose in thoose dayes and went into ye mountayns wt hast into a cite of Iurie
Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
40 and entred into the housse of zachary and saluted Elizabeth.
der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
41 And it fortuned as Elizabeth hearde ye salutacion of Mary the babe spronge in her belly. And Elizabeth was filled with the holy goost
Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
42 and cryed with a loude voyce and sayde: Blessed arte thou amonge wemen and blessed is the frute of thy wombe.
og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
43 And whence hapeneth this to me that the mother of my Lorde shuld come to me?
Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
44 For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
45 And blessed arte thou that belevedst: for thoose thinges shalbe performed wich were tolde ye from the lorde.
Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
46 And Mary sayde. My soule magnifieth the Lorde.
Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
47 And my sprete reioyseth in god my savioure
mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
48 For he hath loked on the povre degre of his honde mayde. Beholde now from hence forth shall all generacions call me blessed.
Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
49 For he that is myghty hath done to me greate thinges and holye is his name.
Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
50 And his mercy is on them that feare him thorow oute all generacions.
frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
51 He sheweth strength with his arme he scattereth them that are proude in the ymaginacion of their hertes.
Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
52 He putteth doune the myghty from their seates and exalteth them of lowe degre.
han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
53 He filleth the hongry with good thinges: and sendeth awaye the ryche emptye.
Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
54 He remenbreth mercy: and helpeth his servaunt Israel.
Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
56 And mary aboode with hyr aboute a. iii. monethes and retourned agayne to hyr awne housse.
Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
57 Elizabethes tyme was come that she shuld be delyvered and she brought forth a sonne.
So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
58 And her neghboures and her cosins hearde tell how the lorde had shewed great mercy vpon her and they reioysed with her.
Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
59 And it fortuned ye eyght daye: they cam to circumcise the chylde: and called his name zacharias after the name of his father.
Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
60 How be it his mother answered and sayd: not so but he shalbe called Ihon.
tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
61 And they sayd vnto hyr: Ther is none of thy kynne that is named wt this name.
«Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
62 And they made signes to his father how he wolde have him called.
og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
63 And he axed for wrytynge tables and wroote saying: his name is Iohn. And they marvelled all.
Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
64 And his mouthe was opened immediatly and his tonge also and he spake lawdynge God.
men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
65 And feare came on all the that dwelt nye vnto them. And all these sayinges were noysed abroade throughout all ye hyll coutre of Iurie
Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
66 and all they yt herde the layde them vp in their hertes saying: What maner chylde shall this be? And the honde of ye lorde was with him.
og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
67 And his father zacharias was filled with the holy goost and prophisyed sayinge:
Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
68 Blessed be the Lorde God of Israel for he hath visited and redemed his people.
«Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
69 And hath reysed vp an horne of salvacion vnto vs in the housse of his servaunt David.
ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
70 Even as he promised by ye mouth of his holy prophetes which were sens ye worlde began (aiōn g165)
Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
71 That we shuld be saved from oure enemies and from the hondis of all that hate vs:
Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
72 To fulfill the mercy promised to oure fathers and to remember his holy covenaunt.
Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
73 And to performe the oothe which he sware to oure father Adraham
den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
74 for to geve vs. That we delyvered oute of ye hondes of oure enemyes myght serve him with oute feare
Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
75 all the dayes of oure lyfe in suche holynes and ryghtewesnes that are accept before him.
i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
76 And thou chylde shalt be called the Prophet of the hyest: for thou shalt goo before the face of the lorde to prepare his wayes:
Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
77 And to geve knowlege of salvacion vnto his people for the remission of synnes:
og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
78 Through the tender mercy of oure God wherby the daye springe from an hye hath visited vs.
For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
79 To geve light to the that sate in darcknes and in shadowe of deth and to gyde oure fete into the waye of peace.
Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
80 And the chylde grew and wexed stronge in sprete and was in wyldernes tyll the daye cam when he shuld shewe him sylfe vnto the Israhelites.
Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
