Hebrews 4
1 Let vs feare therfore lest eny of vs forsakynge the promes of entrynge into his rest shulde seme to come behinde.
La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden.
2 For vnto vs was it declared as well as vnto them. But it proffited not them that they hearde the worde because they which hearde it coupled it not with fayth.
For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
3 But we which have beleved do enter into his rest as contrarywyse he sayde to the other: I have sworne in my wrath they shall not enter into my rest. And that spake he verely longe after that the workes were made and the foudacio of ye worlde layde.
For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt.
4 For he spake in a certayne place of ye seveth daye on this wyse: And god did rest ye seventh daye fro all his workes.
For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger;
5 And in this place agayne: They shall not come into my rest.
og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
6 Seynge therfore it foloweth that some muste enter therinto and they to who it was fyrst preached entred not therin for vnbeleves sake.
Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld,
7 Agayne he apoynteth in David a certayne present daye after so longe a tyme sayinge as it is rehearsed: this daye if ye heare his voyce be not harde herted.
så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter.
8 For if Iosue had geven them rest then wolde he not afterwarde have spoke of another daye.
For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag.
9 There remayneth therfore yet a rest to ye people of God.
Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk.
10 For he yt is is entred into his rest doth cease from his awne workes as god did from his.
For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine.
11 Let vs study therfore to entre into that rest lest eny man faule after the same ensample in to vnbelefe.
La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro.
12 For the worde of god is quycke and myghty in operacion and sharper then eny two edged swearde: and entreth through even vnto the dividynge asonder of the soule and the sprete and of the ioyntes and the mary: and iudgeth the thoughtes and the intentes of the herte:
For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd,
13 nether is there eny creature invisible in the sight of it. For all thynges are naked and bare vnto the eyes of him of who we speake.
Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med.
14 Seynge then that we have a great hye prest whych is entred into heven (I meane Iesus the sonne of God) let vs holde oure profession.
Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.
15 For we have not an hye prest which can not have compassion on oure infirmities: but was in all poyntes tempted lyke as we are: but yet with out synne.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.
16 Let vs therfore goo boldely vnto the seate of grace that we maye receave mercy and fynde grace to helpe in tyme of nede.
La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
