< 1 Corinthians 9 >
1 Am I not an Apostle? am I not fre? have I not sene Iesus Christ oure lorde?
Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
2 Are not ye my worke in the lorde. Yf I be not an Apostle vnto other yet am I vnto you. For the seale of myne Apostleshippe are ye in the lorde.
Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.
3 Myne answer to them that axe me is this.
Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.
4 Have we not power to eate and to drynke?
Hev me ikkje rett til å eta og drikka?
5 Ether have we not power to leade about a sister to wyfe as wel as other Apostles and as the brethren of the lorde and Cephas?
Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?
6 Ether only I and Barnabas have not power this to do?
Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?
7 who goeth a warfare eny tyme at his awne cost? who planteth a vynearde and eateth not of the frute? Who fedeth a flocke and eateth not of the mylke?
Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?
8 Saye I these thinges after the manner of men? Or sayth not the lawe the same also?
Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?
9 For it ys written in the lawe of Moses. Thou shall not mosell the mouth of the oxe that treadeth out the corne. Doth God take thought for oxen?
For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,
10 Ether sayth he it not all to gedder for oure sakes? For oure sakes no doute this is written: that he which eareth shuld eare in hope: and that he which thressheth in hope shuld be parttaker of his hope.
eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.
11 Yf we sowe vnto you spirituall thynges: is it a greate thynge yf we reepe youre carnall thynges
Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?
12 Yf other be parttakers of this power over you? wherfore are not we rather. Neverthelesse we have not vsed this power: but suffre all thinges lest we shuld hynder the gospell of Christ.
Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.
13 Do ye not vnderstoder how that they which minister in the temple have their fyndynge of the temple? And they which wayte at the aulter are partakers with ye aultre?
Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?
14 Even so also dyd ye lorde ordayne that they which preache ye gospell shuld live of the gospell.
Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.
15 But I have vsed none of these thinges. Nether wrote I these thinges that it shuld be so done vnto me. For it were better for me to dye the yt eny man shnld take this reioysinge from me
Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.
16 In that I preache the gospell I have nothinge to reioyce of. For necessite is put vnto me. Wo is it vnto me yf I preache not the gospell.
For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!
17 If I do it with a good will I have a rewarde. But yf I do it agaynst my will an office is committed vnto me.
For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.
18 What is my rewarde then? Verely that whe I preache the gospell I make the gospell of Christ fre yt I misvse not myne auctorite in ye gospel
Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.
19 For though I be fre from all men yet have I made my silfe servaunt vnto all men that I myght wynne the moo.
For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.
20 Vnto the Iewes I became as a Iewe to winne ye Iewes. To the that were vnder the lawe was I made as though I had bene vnder the lawe to wynne the that were vnder the lawe.
Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;
21 To them that were without lawe be ca I as though I had bene without lawe (whe I was not without lawe as perteyninge to god but vnder a lawe as concerninge Christ) to wynne the that were without lawe.
for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.
22 To the weake became I as weake to wynne the weake. In all thinge I fassioned my silfe to all men to save at ye lest waye some.
For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.
23 And this I do for the gospels sake that I might have my parte therof.
Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.
24 Perceave ye not how that they which runne in a course runne all yet but one receaveth the rewarde. So runne that ye maye obtayne.
Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!
25 Euery man yt proveth masteryes abstaineth from all thinges. And they do it to obtayne a corruptible croune: but we to obtayne an vncorruptible croune:
Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.
26 I therfore so runne not as at an vncertayne thinge. So fyght I not as one yt beateth the ayer:
So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.
27 but I tame my body and bringe it into subieccio lest after that I have preached to other I my silfe shuld be a castawaye.
Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.