1 Corinthians 4
1 Let men this wyse esteme vs eve as the ministers of Christ and disposers of ye secretes of God.
Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
2 Furthermore it is requyred of the disposers that they be founde faithfull.
Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
3 With me is it but a very smal thinge that I shuld be iudged of you ether of (mans daye) No I iudge not myn awne selfe.
Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
4 I know nought by my selfe: yet am I not therby iustified. It is the Lorde that iudgeth me.
For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
5 Therfore iudge no thinge before the tyme vntill the Lorde come which will lighten thinges that are hyd in darcknes and ope the counsels of the hertes. And then shall every man have prayse of God.
Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
6 These thinges brethre I have described in myn awne person and Apollos for youre sakes that ye myght learne by vs that no man coute of him selfe beyonde that which is above written: that one swell not agaynst another for eny mans cause.
Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
7 For who preferreth the? What hast thou that thou hast not receaved? Yf thou have receaved it why reioysest thou as though thou haddest not receaved it?
For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
8 Now ye are full: now ye are made rych: ye raygne as kinges with out vs: and I wold to god ye dyd raygne that we might raygne with you.
De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
9 Me thinketh that God hath set forth vs which are Apostles for the lowest of all as it were me appoynted to deeth. For we are a gasyngestocke vnto the worlde and to ye angels and to men.
For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
10 We are foles for Christes sake and ye are wyse thorow Christ. We are weake and ye are stroge. Ye are honorable and we are despised.
Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
11 Eve vnto this daye we honger and thyrst and are naked and are boffetted wt fistes and have no certayne dwellinge place
Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
12 and laboure workinge with oure awne hondes. We are revysed and yet we blesse. We are persecuted and suffer it.
og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
13 We are evyll spoken of and we praye. We are made as it were the filthynes of the worlde the ofscowringe of all thinges even vnto this tyme.
me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
14 I write not these thinges to shame you: but as my beloved sonnes I warne you.
Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
15 For though ye have ten thousande instructours in Christ: yet have ye not many fathers. In Christ Iesu I have begotten you thorowe ye gospell.
For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
16 Wherfore I desyre you to folowe me.
Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
17 For this cause have I sent vnto you Timotheus which is my deare sonne and faithfull in the Lorde which shall put you in remembrauce of my wayes which I have in Christ eve as I teache every where in all congregacios.
Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
18 Some swell as though I wolde come no more at you.
Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
19 But I will come to you shortely yf God will: and will knowe not ye wordes of the which swell but ye power:
Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
20 for ye kyngdome of God is not in wordes but in power.
For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
21 What will ye? Shall I come vnto you with a rodde or els in love and in the sprete of mekenes?
Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
