Psalms 88
1 Yahweh God, you who rescues me, all during each day I call out [to you] to help me, and I cry out to you during each night also.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Listen [IDM] to my prayer [DOU], while I cry out to you [for help]!
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 I have experienced many troubles/difficulties, and I am about to die [MTY] and go where dead people are. (Sheol h7585)
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 Because I have no more strength, [other people also] consider that I will soon die.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 I am like a corpse that has been abandoned; I am like dead people who lie in their graves, people who have been completely forgotten, because you do not take care of them any more.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 [It is as though] you have thrown me into a deep, dark pit, into a place where they throw corpses.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 [It seems like] you are very angry with me, and [it is as though] you have crushed me like [ocean] waves [crash down on people] [MET].
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 You have caused my friends to (avoid/stay away from) me; I have become repulsive to them. [It is as though] I am in a prison and cannot escape.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 My eyes cannot see well because I cry very much. Yahweh, every day I call out to you [to help me]; I lift up my hands to you [while I pray].
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 You certainly do not [RHQ] perform miracles for dead people! Their spirits do not [RHQ] arise to praise you!
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Corpses in the grave certainly do not tell about your faithfully loving us [RHQ], and in the place where people are finally destroyed, no one tells about what you faithfully [do for us] [RHQ].
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 No one in the deep dark pit ever sees the miracles that you perform [RHQ], and no one in the place where people have been completely forgotten tells about your being good to us.
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But [as for me], Yahweh, I cry out to you [to help me]; each morning I pray to you.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Yahweh, why do you reject me [RHQ]? Why do you turn away from me [RHQ]?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 All the time since I was young, I have suffered and have often almost died; I am (in despair/very discouraged) because of enduring the terrible things that you have done to me.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 [I feel that] you have crushed me because of your being angry with me; the terrible things that you are doing to me are almost destroying me.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 [I feel as though] they surround me like a flood [SIM]; they are (closing in on/crushing) me from all sides.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 You have caused [even] my friends and others whom I love to avoid me, and [it is as though] the only friend that I have is darkness.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
