Psalms 59
1 God, save me from my enemies! Protect me from those who want to attack me!
Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
2 Rescue me from men who want to do what is wicked, men who are murderers!
Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
3 Look! They are waiting to kill me! Fierce men have gathered to assault me. Yahweh, they are doing that even though I have not done what is wrong!
For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
4 It is not because I have committed any sin [against them] that they run and get ready to attack me.
Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
5 Yahweh my God, commander of the armies of heaven, the one we Israelis [worship], arise and punish the [ungodly/heathen people of] all the nations; do not be merciful to those [wicked people] who have (acted treacherously toward/secretly planned to harm) us.
Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
6 They return each evening, snarling like vicious dogs [SIM] as they prowl around this city.
Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
7 They loudly say terrible things; they say [MTY] many things that [injure people like] [MET] swords do, but they think, “No one will [RHQ] hear us!”
Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
8 But Yahweh, you laugh at them. You (scoff at/ridicule) the [people of the pagan] nations.
Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
9 God, I have confidence in you because you are very strong; you are my refuge.
Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
10 Because you love me, you will come to save me; you will allow me to watch while you defeat my enemies.
Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
11 But do not kill them [immediately] in order that my people will not forget [how you punished them]! [Instead], Lord, [you who are like a] shield [that protects us] [MET], scatter them by your power, and [then] defeat them.
Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
12 Because what they say [MTY] is sinful, allow them to be trapped for being proud. Because they are [always] cursing and telling lies,
Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
13 because you are angry, get rid of them; destroy them completely in order that people will know that you rule over us, your Israeli people, and that you rule over all the earth.
Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
14 My enemies return each evening, snarling like [vicious] dogs as they prowl around this city.
Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
15 They roam around, searching for food; and if they do not find enough, they growl.
Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
16 But [as for me], I will sing about your power; [every] morning I will sing joyfully about your faithfully loving [us]. I will sing about how you protected me when I was [very] distressed.
Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
17 God, you are the one who enables me to be strong; you are my refuge; you faithfully love me.
Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
