< Psalms 56 >

1 God, be merciful to me because men have harassed me; all day my enemies pursue me.
Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.
2 My enemies harass me all day long; there are many of them who proudly attack me.
Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.
3 But whenever I am afraid, I trust in you.
Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.
4 God, I praise/thank you because you do what you have promised; I trust in you, and then I am not afraid. Ordinary humans certainly cannot [RHQ] harm me!
Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?
5 All day long my enemies claim that I said things that I did not say (OR, try to destroy what I am doing); they are always thinking of ways to harm me.
Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.
6 In order to cause trouble for me, they hide and watch everything that I do, waiting for [an opportunity] to kill me [MTY].
Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.
7 So, God, punish them for the wicked things that they are doing; show that you are angry by defeating those people!
Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!
8 You have counted [all] the times that I have been wandering alone/distressed; [it is as though] you have put [all] my tears in a bottle [in order that you can see how much I have cried]. [You have counted my tears and written] the number in your book.
Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?
9 When I call out to you, [my] God, my enemies will be defeated; I know that will happen, because you are fighting for me.
Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.
10 I praise/thank you that you do what you have promised; Yahweh, I [will always] praise you for that [DOU].
Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.
11 I trust in you, and as a result, I will not be afraid. I know that humans cannot really [RHQ] harm me!
Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?
12 I will bring to you the offering that I promised; I will bring an offering to you to thank you,
Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.
13 because you have rescued me from being killed; you have kept me from stumbling. As a result, I will continue to live in your presence in the light that [shines on those who are still] alive (OR, in the light that [enables people to] live).
For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

< Psalms 56 >