< Psalms 129 >
1 [I say that] my enemies have (afflicted/caused trouble for) me ever since I was young. [Now I ask you, my fellow] Israelis, to repeat those same words:
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 “Our enemies have afflicted us since our nation began, but they have not defeated us!
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 [Our enemies struck us with whips] that cut into our backs [MET] like a [farmer uses a] plow to cut deep furrows into the ground.”
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 [But] Yahweh is righteous, and he has freed [me] from being a slave [MTY] of wicked [people].
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 I wish/hope that all those who hate Jerusalem/Israel will be ashamed because of being defeated.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 I hope/wish that they will be [of no value], like grass that grows on the roofs of houses that dries up and does not grow tall;
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 [as a result] no one [cuts it and] puts it in bundles and carries it away.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 People who pass by [and see men harvesting grain usually greet them by saying to them], “We wish/hope that Yahweh will bless you!” But this will not happen [to those who hate Israel]. We, acting as Yahweh’s representatives, bless you [Israelis.]
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!