Luke 8
1 Soon after that, Jesus went, along with his twelve [disciples], through various cities and villages. As they went, he was telling people the good message about how God wants (to have complete control/to rule) [MET] [over their lives].
Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler,
2 Some women from whom he had expelled evil spirits and healed of diseases also [went with him]. These included Mary, the woman from Magdala [village], from whom [he had expelled] seven evil spirits;
og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder.
3 Joanna, the wife of Chuza, who was one of [King] Herod [Antipas’] officials; Susanna; and many others. They were providing some of their own funds [to help Jesus and his disciples].
Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.
4 A large crowd of people came to Jesus from many towns. Then he told them this parable:
En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:
5 “A man went out [to his field] to sow [some] seeds. As he was scattering them over the soil, some [of the seeds] fell on the path. Then [people] walked on those seeds, and birds ate them.
”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp.
6 Some [of the seeds] fell on rock [on which there was a thin layer of] moist [soil]. As soon as the seeds grew, the plants dried up because they had no moisture.
Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden.
7 Some [of the seeds] fell on [ground that contained roots of] thorny [weeds]. The thorny weeds grew [together] with the young plants, and [they] crowded out [those plants].
Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene.
8 But some of the seeds fell on good soil and grew [well]. [Each seed later] produced 100 [grains].” Then Jesus called out to them, “If you want to understand [MTY] this, you must consider [carefully what I have just said]!”
Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket:”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
9 Jesus’ disciples [later] asked him about the meaning of the parable [he had just told].
Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.
10 He said, “God is revealing to you what he did not reveal before, about [how he wants to] rule [MET] [over people’s lives]. But when I am telling other people about [these things, I tell them] only in parables. The result will be [like a prophet predicted long ago]: They will see [what I am doing], but will not perceive [what it means]. They will hear [what I am saying], but will not understand [it].
Han svarte:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De andre får bare høre disse bildene, for at’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke se, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå.’
11 So this is the meaning of that parable: The seeds [represent] God’s message.
Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap.
12 [Some people are like] the path on which some of [the seeds fell]. When these people hear God’s message, the devil comes and causes them to forget what they have heard. As a result, they do not believe it, and will not be saved {[God] will not save them}.
Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst.
13 [Some people are like] the [soil with] rock [underneath]. When they hear [God’s] message, they accept it joyfully. [But because it does not penetrate deeply] [MET] [into their inner beings], they believe it for [only] a [short] time. [They are like the plants that] did not have [deep] roots. When difficult things happen to them, they stop believing [God’s message].
Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen.
14 [Some people are like] the [soil that had roots of] thorny [weeds] in it. They are people who accept [God’s message], but later on they worry about things, and try to become rich, and enjoy [things that give them] a lot of pleasure. So they do not become [spiritually] mature.
Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.
15 But [some people are like] the good soil. They hear [God’s] message and accept it. They [become] good, honest people, and they continue doing things [that please God] [MET].”
Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.
16 “After people light a lamp, they do not cover it with a basket or put it under a bed. Instead, they put it on a lampstand, so that those who enter [their house] can see [things from] its light [MET]. [Similarly, you must tell God’s truth to others so that they can know what I can do for them].
Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
17 [God wants to] make clear all [of his truth] that was not evident previously. [He intends] that all of [the truth] that [he] had not revealed before be told openly {that [his people] openly tell [others] all [of the truth] that [he] has not revealed before}.
På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle.
18 So listen carefully [to what I tell you], because [God] will enable those who accept [my truth] to [understand even] more. But [God] will cause those who do not accept [my truth] to not understand even [the little] that they think they have [understood].”
Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”
19 [One day Jesus’] mother and his [younger] brothers came to see him, but they could not get near him because there was a large crowd [around him in the house].
Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk.
20 Someone told him, “Your mother and your [younger] brothers are standing outside, wanting to see you.”
Noen sa da til ham:”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
21 He replied, “Those who hear God’s message and obey it are [as dear to me] [MET] as my mother and my brothers.”
Men han svarte:”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”
22 One day Jesus got into a boat with his disciples. He said to them, “Let’s go [around to] the other side of the lake.” So they started to go.
En dag sa Jesus til disiplene:”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet. Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute.
23 As they were sailing, he fell asleep. A big windstorm struck the lake. Soon the boat was filling with water, and they were in danger.
24 Jesus’ disciples woke him up. They said [to him], “Master! Master! We [(inc)] are going to drown!” He got up and rebuked the wind and told the waves to be calm. The wind [immediately] stopped blowing and the waves calmed down. [The lake] became calm.
Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope:”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!
25 He said to them, “(I [am disappointed that] you did not trust me [to help you]!/Why did you not trust me [to help you]?)” [RHQ] They were afraid. They were also amazed. They said to each other, “(What kind of man is this?/This man is not like ordinary men!) [RHQ] He [not only commands people, but] when he commands the wind and the water, they also obey him!”
Jesus spurte disiplene:”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?” Glade og forskrekket sa de til hverandre:”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”
26 Jesus and his disciples arrived at the region near Gerasa, a [town] which [was on the eastern] side of Lake [Galilee].
Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet, tvers over sjøen fra Galilea, la de til land.
27 [There was] a man [in that region] in whom demons lived. [He was] from the town [of Gerasa]. (OR, [In that area there was] a man [from that town] whom demons controlled.) For a long time he had not worn clothes. He did not live in a house. Instead, he lived in burial caves.
En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.
28 Many times [demons] attacked him. He was guarded {[People] tried to guard him} [so that he would not injure others]. Chains were fastened {They fastened chains} on his hands and shackles on his feet, but he would break the chains and shackles. Then he would be sent away by the demons {the demons would send him away} to some desolate area. When Jesus stepped out of the boat onto the shore, the man saw him. He [ran to Jesus] and prostrated himself before him. Then Jesus commanded, “You evil spirit, come out of that man!” But it [did not leave immediately. Instead, it] caused the man to shout very loudly, “Jesus, Son of the great God in heaven, since we [(inc)] have nothing in common, [leave me alone] [RHQ]! I beg you, do not torture me [now]!”
Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt:”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!”
For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.
30 [In order to expel the demon more easily], Jesus asked [the demon], “What is your [(sg)] name?” He replied, “My name is Crowd/Mob.” [He said that] because many demons had entered that man.
Jesus spurte nå:”Hva heter du?” Mannen svarte:”Legion”, for han var besatt av mange onde ånder.
31 [The demons] kept begging [Jesus] that he would not command them to go into the deep place [where God punishes demons]. (Abyssos g12)
Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen. (Abyssos g12)
32 There was a large herd of pigs (grazing/rooting for food) on the hillside. The demons begged Jesus that he allow them to enter the pigs. So he did.
Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det.
33 The demons left the man and entered the pigs. Then the herd [of pigs] rushed down the steep bank into the lake and drowned.
Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.
34 When the men who were taking care of the pigs saw what happened, they ran! They told people inside the town and outside the town what had happened.
Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen.
35 So people went out to see what had happened. When they came to where Jesus was, they saw that the man from whom Jesus had [expelled] the demons was sitting at the feet of Jesus, [listening to him]. He had clothes on, and his mind was normal again. Then those people became afraid [because they thought that Jesus would destroy more of their property] (OR, [because they realized that he must be very powerful]).
Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri.
36 The people who had seen what happened told those [who had just arrived] how [Jesus] had healed the man whom demons were controlling [before].
37 Then [those people and] many other people [HYP] from the area near Gerasa asked Jesus to leave their area. They were very afraid of [what else Jesus would do to them]. So [Jesus and the disciples] got into the boat to go back across the lake.
Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen.
38 The man from whom he had [expelled] the demons begged him saying, “[Please], let me go with you!” But [Jesus refused. Instead], he said to him,
Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa:
39 “[No], go home and tell people how much God has done for you!” Then he sent him away. So the man went away and told people throughout the nearby town how much Jesus had done for him.
”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.” Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.
40 When [Jesus and the disciples] returned [to Capernaum], a crowd of people who had been waiting for him welcomed him.
Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.
41 Just then a man named Jairus, who was one of the leaders (of the synagogue/of the Jewish meeting place) [there], came near and prostrated himself at Jesus’ feet. He pleaded with Jesus, “Please come to my house [and heal my daughter],
En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem.
42 my only daughter, who is about twelve years old, because she is dying!” As Jesus went with him, many people crowded close to Jesus.
Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø. Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter.
43 Then a woman came near. She had been suffering from constant [vaginal] [EUP] bleeding for twelve years, but she could not be healed by anyone {no one could heal her}.
I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp.
44 She came behind [Jesus] and touched the edge of his robe [in order to be healed]. At once her bleeding stopped.
Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!
45 Jesus said, “Who touched me?” When everyone said that they had not touched him, Peter said, “Lord, there is a large crowd of people around you [(sg)] and crowding against you, [so any one of them might have touched you]!”
”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter:”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.”
46 But Jesus said, “[I know that] someone [deliberately] touched me, [because] my power has healed someone [who touched me].”
Jesus sa til ham:”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”
47 When the woman realized that she could not prevent [Jesus] (OR, [people]) from knowing that [she was healed], her body began to shake. [She was afraid that because she had disobeyed the law that a woman with such a condition should not touch others, Jesus might scold her for doing that]. She prostrated herself before Jesus. As the other people were listening, she told why she had touched him and how she had been healed immediately.
Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham. Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.
48 [Jesus] said to her, “(Ma’am/My dear woman), because you believed [PRS] [that I could heal you, I] have healed you. Go [from here, and may you experience God’s] peace [within you].”
”Min datter”, sa han til henne,”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”
49 While he was still talking [to her], a man from Jairus’ house came and said to Jairus, “Your daughter has died. So (it is useless that you bother the teacher any longer [by urging him to go to your house]!/why do you bother the teacher any longer [by urging him to go to your house]?) [RHQ]”
Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren:”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.”
50 But when Jesus heard that, he said to Jairus, “Do not think that there is nothing more that can be done. Just believe that [I can help her. If you(sg) do that], she will live again.”
Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus:”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”
51 When they arrived outside Jairus’ house, Jesus allowed only Peter, John, James, and the girl’s mother and father to go in Jairus’ house with him.
Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta.
52 All the people [there] were crying and beating their chests [to show that they were sad]. But, [knowing that he would cause the girl to live again], he said to them, “Stop crying! She is not dead! She is [just] sleeping [MET]!”
Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa:”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”
53 The people laughed at him, because they knew that [the girl] was dead.
Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død.
54 But [Jesus] took hold of her hand and called to her, saying, “Child, get up!”
Jesus tok hånden hennes og sa høyt:”Jente, stå opp!”
55 At once her spirit returned [to her body] and she got up. Jesus immediately said, “Give her something to eat!”
Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise.
56 Her parents were amazed, but Jesus told them not to tell anyone [else yet] what had happened.
Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.
