Job 7
1 “People need to work hard on this earth, like soldiers do; all during the time that we are alive, we work hard [RHQ], like laborers/servants do.
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
2 We are like [SIM] slaves who keep wanting to be in the cool shade, and we are like [SIM] workers who are waiting to be paid.
Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
3 God has given me many months [in which I think that it is] useless [to remain alive]; he has allotted/given to me many nights during which I feel miserable.
således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
4 When I lie down [at night] I say, ‘How long will it be until morning?’ But nights are long, and I (toss/turn over and over) [on my bed] until dawn.
Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
5 My body is covered with maggots and scabs; pus oozes out of my open sores.
Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
6 My days pass as quickly as a weaver’s (shuttle/stick that takes the thread back and forth), and they end without my confidently expecting [that things will be better the next day].
Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
7 God, do not forget that my life is [as short as] a breath [MET]; I [think that] I [SYN] will never again be happy.
Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
8 God, you [SYN] see me now, but [some day] you will not see me any more. You will search for me, but I will be gone [because I will be dead].
Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
9 Like [SIM] clouds (disperse/break up) and then disappear, people [die and] descend to the place where dead people are, and they do not return; (Sheol h7585)
En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, (Sheol h7585)
10 they never return to their houses, and people among whom they lived do not remember them any more.
han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
11 So, I will not be silent; while I am suffering I will speak; I will complain [to God about what has happened to me] because I [SYN] am very angry.
Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
12 [God, ] why do you watch closely what I am doing? [Do you think that] I am a [dangerous] sea monster?
Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
13 When [I lie down at night, ] I think, ‘I will be comforted here on my bed; my pain will be less while I am sleeping.’
Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
14 But then you give me dreams that cause me to be afraid; you give me visions that terrify me,
da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
15 with the result that I would prefer to be strangled to death than to continue to [be alive] being only a bunch of bones.
Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
16 I detest continuing to be alive; I do not want to live for many years [HYP]. Allow me to be alone, [because I will be alive] for only a very short remaining time [HYP].
Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
17 “We human beings are not [very important]; so, why do you pay a lot of attention to us [DOU]?
Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
18 You look at us every morning [to see what we are doing], and examine us every moment [to see if we are doing what is right].
at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
19 (When will you stop looking at me and leave me alone [for a little time], long enough to swallow my spit?/Please stop looking at me and leave me alone [for a little time], long enough to swallow my spit.) [RHQ]
Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
20 [Why do] you watch me constantly? If I sin, that certainly does not harm you! Why have you set me up like a target to shoot at? Do you consider me to be a heavy load that you are forced to carry?
Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
21 [If I have sinned, ] are you not able to forgive me for my sins— the things that I have done that are wrong? Soon I will lie in my grave; you will search for me, but [you will not find me because] I will be [dead and] gone.”
Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.
