< Job 16 >

1 Job replied [to Eliphaz and the others: ]
Da tok Job til orde og sa:
2 “I have heard things like that before; all of you, [instead of helping me, ] are only causing me to feel more miserable.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 Will your speeches, which are only hot air, never end [RHQ]? Eliphaz, what bothers/irritates you so much that you continue replying to me?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 If it were you [three and not I] who were suffering, I could say the things that you are saying; I could make great speeches [to criticize/condemn you], and I could shake my head at you [to ridicule you].
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 But, [unlike all of you, ] with what I said [MTY] I would encourage you and try to cause your pain to be less.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 “But now, if I talk, my pain does not decrease, and if I am silent, my pain still certainly does not [RHQ] go away.
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 God has now taken away all my strength, and he has destroyed my family.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 He has shriveled me up, and people think that shows that I [am a sinner]. And people see that I am only skin and bones, and they think that proves that I [am guilty].
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Because God is very angry with me and hates me, [it is as though he is a wild animal that] [MET] has gnashed his teeth at me because he is my enemy.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 People gape/stare at me with their mouths open [to sneer at me]; they have struck me on the face/cheek to ridicule me, and they crowd around me to threaten me.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 [It is as though] God has handed me over to ungodly people and turned me over to the wicked [DOU].
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Previously, I was living peacefully, but he crushed me; [it is as though] he grabbed my neck and smashed me to pieces. [It is as though] [MET] he set me up like a target;
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 people are surrounding me [and shooting arrows at me]. His arrows pierce my kidneys and cause the bile [from my liver] to spill onto the ground, and God does not pity me at all.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 [It is as though] [MET] I am a wall that he is breaking through; he rushes at me like [SIM] a soldier [attacking his enemies].
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 [“Because I am mourning, ] I wear pieces of rough cloth that I have sewed together, and I sit [here] in the dirt, very depressed/discouraged.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 My face is red because I have cried very much, and there are dark circles around my eyes.
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 [All this has happened to me] even though I have not acted violently [toward anyone], and I [always] pray sincerely/honestly [to God].
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 [When I die, ] I want the ground [APO] to [act as though I had been murdered and] cry out against those who killed me, and I do not want anyone to stop me while I am demanding [that God act justly toward] me.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 But even now, [I know that] there is someone in heaven who will testify for me, and he will say that what I have done is right.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 My [three] friends scorn/ridicule me, but my eyes are full of tears [while I cry out] to God.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 I pray that [the] one [who knows what I have done] would come to plead with God for me like people plead for their friends.
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 [I say this because] within a few years [I will die]; I will walk along the [to the grave] from which I will never return.”
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

< Job 16 >