Job 10
1 “I am tired of living. And I will not be silent and stop saying what I am complaining about. Instead, being very unhappy, I will speak [IDM].
Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.
2 I will say to God, ‘Do not say that I must be punished; instead, tell me what wrong you are saying that I have done.
Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!
3 Does it seem to be good for you to oppress me, to abandon me, whom you created, and instead, to help wicked people to do the things that they plan to do?
Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?
4 Do you understand things the way that we humans do?
Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?
5 (Do you live for only a few years, like we do?/You certainly do not live for only a few years, like we do.) [RHQ]
Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -
6 So, why do you [RHQ] continue to search for my faults? Why do you hunt for my sins?
siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,
7 You know that I am not guilty, and that no one can rescue me from your power [MTY].
enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.
8 “'With your hands you created me and shaped/formed my body; but now you are [deciding that you should not have done that, and you are] destroying me.
Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!
9 Do not forget that you made me from [a piece of] clay; are you going to cause me to become dirt again [RHQ]?
Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!
10 You certainly [RHQ] directed/controlled it when I was conceived, and you formed me inside my mother’s womb [MET].
Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?
11 You fastened my bones together with sinews, and [then] you covered them with flesh inside my skin.
Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.
12 You have caused me to be alive, and you have faithfully loved me, and you have carefully (preserved me/kept me alive).
Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.
13 “'But you (kept secret/did not reveal) what [you were planning to do to me]; I am certain that you were planning [to do] these [things to me].
Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:
14 You were watching to see if I would sin, in order that [if I sinned, ] you would refuse to forgive me.
Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;
15 If I am a wicked man, I hope/wish that terrible things will happen to me. But even if I am righteous, I still must bow my head [and feel ashamed], because I am very disgraced and feel miserable.
var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;
16 And if I am proud, you hunt me like [SIM] a lion hunts [for some animal to kill], and you act powerfully to injure me.
og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;
17 You constantly find more witnesses [to testify that I have done what is wrong], and you continually become more angry/perturbed with me. [It is as though] you are always bringing new troops to attack me.
du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.
18 “'God, why did you allow me to be born? I wish/desire that I had died before anyone [SYN] saw me.
Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;
19 [I consider that] it would have been better if I had been carried directly from my mother’s womb to the grave than for me to live.
jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.
20 [I think that] [RHQ] there are only a few days for me to remain alive; so (allow me to be alone/stop attacking me), in order that I may be a little cheerful
Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,
21 before I go to the place from which I will never return, where it is always gloomy and very dark [DOU],
før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,
22 a place of darkness and dark shadows, where [everything] is confused/disordered, where [even a small amount of] light there is like darkness (OR, there is no light, only darkness).’”
et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!
